Wikipedia

Lord Speaker

Lord Speaker er president for Overhuset (House of Lords) i Storbritannias parlament. Lord Speaker blir valgt av Overhusets medlemmer og forventes å være politisk nøytral.

Lord Speaker of the House of Lords
Sittende
Norman Fowler
siden 1. september 2016
VirkeområdeStorbritannia
TiltaleformLord Speaker
(uformelt og innenfor huset)
The Right Honourable
(i Storbritannia)
Utpekes avHouse of Lords,
godkjent og tatt i ed av monarken
TerminlengdeFem år, kan gjenvelges én gang
Første
embetsholder		Helene Hayman
NestlederSenior Deputy Speaker
NettstedLord Speakers offisielle nettside

Fram til juli 2006 ble funksjonen som Overhusets president utført av rikskansleren. Ifølge Constitutional Reform Act 2005 ble stillingen som Speaker of the House of Lords (slik den er benevnt i loven) opprettet som et separat embete. Det betød at andre enn rikskansleren kunne inneha denne stillingen. Rikskansleren fortsatte å fungere som Overhusets president i en midlertidig periode etter at loven ble vedtatt, mens House of Lords vurderte nye ordninger for sitt presidentskap.

Gjennom en kongelig ordre av 4. juli 2006[1] erklærte dronningen at Lord Speaker – ifølge det britiske rangreglementet – skulle ha rang umiddelbart etter Underhusets president. Lord Speaker har en lønn på 101 038 britiske pund, som er mindre enn det som Underhusets president tjener. Lord Speaker er (i likhet med Underhusets president) berettiget til en såkalt grace and favour-leilighet i Parliamentary Estate.

Norman Fowler er Lord Speaker fra 2016.[2]

Historie rediger

I 2003, etter avgjørelse om å dele opp rikskanslerens funksjoner (opprinnelig var det meningen å avskaffe selve embetet), så en Select Committee nærmere på det foreslåtte nye presidentembetet og hvilken tittel det skulle ha. Etter komitéens anbefalinger skulle embetsinnehaveren kalles Lord Speaker og antallet visepresidenter skulle reduseres fra 25 til tolv.[3]

Lord Speaker ble delvis foretrukket, fordi det allerede var i bruk i Standing Orders and the Companion.[3]

Valg rediger

Lord Speaker blir valgt for en mandatperiode på fem år og kan tjenestegjøre i maksimalt to mandatperioder. Valget blir utført gjennom alternativ stemmegiving-metoden. Ifølge endringer, foretatt 3. mai 2011, må valgene avholdes senest 15. juli i det siste året i en mandatperiode. Den nye mandatperioden begynner 1. september.

Da Helene Hayman ble valgt som den første Lord Speaker kunngjorde Clerk of the Parliaments resultatet og Lord Chamberlain kunngjorde dronningens bekreftelse av valget. Lord Speaker erstattet deretter rikskansleren på presidentens sete, på engelsk kalt Woolsack.[4]

Funksjoner rediger

Video: A day in the life of the Lord Speaker (2013)

Lord Speakers hovedoppgaver er å lede debattene i Overhuset og å påse at Overhusets prosedyrer blir fulgt; videre å være øverste ansvarshavende for sikkerheten i de delene av Palace of Westminister som innehas av Overhuset og dets medlemmer, å tale på vegne av huset ved seremonielle anledninger og å representere Overhuset som dets representant i Storbritannia og utenlands.[5]

Stillingen er tillagt mindre makt enn Underhusets president.[trenger referanse] Overhuset er i stor grad selvstyrt, og dets leder har tradisjonelt sett inntatt en mindre aktiv rolle i debatter enn Underhusets president[6]. Ulikhetene mellom Underhusets og Overhusets presidenter består blant annet i at Lord Speaker (i motsetning til Underhusets president) ikke åpner møter, ikke bestemmer hvem som skal få ordet hvis to personer reiser seg samtidig, ikke fatter avgjørelser i ordensspørsmål, ikke iverksetter disiplinære tiltak overfor medlemmer som har overtrådt husets regler og ikke velger ut hvilke endringslovforslag som skal fremmes[6] Alle disse funksjonene blir utført av Overhuset i plenum. En annen ulikhet er at mens talene i Underhuset blir rettet direkte til presidenten, blir de i Overhuset adressert til Overhuset i plenum. Talene begynner for eksempel med «My Lords» istedenfor «Mr. Speaker».

I praksis er de eneste oppgavene til Lord Speaker å formelt legge et spørsmål ut for avstemning, å kunngjøre resultatene fra alle avstemningene og å komme med visse kunngjøringer (for eksempel å kunngjøre dødsfallet til et medlem).[trenger referanse] I tillegg kan Lord Speaker avslutte husets sesjon eller tilbakekalle huset ved en unntakstilstand.

I parlamentarisk forstand har Lord Speaker stort sett de samme oppgavene og det samme ansvaret som tillå rikskansleren under den tidligere ordningen. Det er imidlertid fortsatt rikskansleren som gir dronningen ordet under åpningen av parlamentet, fordi han/hun gjør dette som representant for regjeringen.[trenger referanse] Da medlemmene av Overhuset behandlet forslaget om opprettelse av embetet, diskuterte de hvorvidt det nye embetet skulle ha utvidet fullmakt og ansvarsområde i forhold til rikskansleren,[3] men forkastet til slutt en slik utvidelse.

Debatten fikk et nytt liv med forslag fremmet av en såkalt «Leader's Group» (en ad hoc-komité) som ble ledet av Alastair Goodlad. Gruppen foreslo at Lord Speaker under spørretimen og når statsråder møter for Overhuset, skal få ansvaret som ordstyrer dersom partiene i konkrete tilfeller ikke kan bli enige om i hvilken rekkefølge partiene skal få ordet. Det er Leader of the House of Lords (som i kraft av sitt embete også er statsråd) som per 2019 tar seg av den oppgaven.[3]

Et annet forslag ville ha gitt Lord Speaker enda større myndighet under spørretimen, men det ble ikke anbefalt av Leader's Group. Gruppens samlede forslag har ennå[når?] ikke blitt ferdig behandlet.[7]

I likhet med Underhusets president, men i motsetning til rikskansleren (som også var dommer og minister), forventes Lord Speaker å være partiløs[8].

Lord Speakers rediger

Under følger en liste over Lord Speakers.

For husets tidligere presidenter, se: Liste over rikskanslere i Storbritannia.

Bilde Navn
(født–) 		Embetstid Parti [a] Ref.
  Helene Hayman
(1949–) 		4. juli 2006–31. august 2011 Labour [10]
  Frances D'Souza
(1944–) 		1. september 2011–31. august 2016 Crossbencher [11]
  Norman Fowler
(1938–) 		1. september 2016– Conservative [12]

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ Partimessig tilknytning før vedkommende blir valgt som Lord Speaker. Lord Speaker er ikke lenger tilknyttet sitt tidligere politiske parti etter valget.[9]

Referanser rediger

  1. ^ The London Gazette: no. 58050. p. 9986. 21. juli 2006.
  2. ^ «Lord Fowler elected as new Lord Speaker». UK Parliament. 13. juni 2016. 
  3. ^ a b c d «Select Committee on the Speakership of the House – First Report». www.parliament.uk. House of Lords. 18. november 2003. .
  4. ^ «House of Lords Minutes of Proceedings for Tuesday 4 July 2006». 
  5. ^ «The Lord Speaker». www.parliament.co.uk. Arkivert fra originalen 9. juni 2008. 
  6. ^ a b «The Lord Speaker's role». UK Parliament (engelsk). Besøkt 26. mai 2020. 
  7. ^ «Report of the Leader's Group on Working Practices». www.parliament.uk. 26. april 2011. Besøkt 11. august 2019. 
  8. ^ «The Lord Speaker's role» (engelsk). UK Parliament. Besøkt 21. september 2020. «Upon election, the successful Lord Speaker becomes unaffiliated from any party and is not expected to vote, even in the event of a tie (as the House of Lords has rules set out for resolving an equality of votes).» 
  9. ^ «The Lord Speaker». www.parliament.uk. Besøkt 10. august 2019. 
  10. ^ «Hayman chosen to be Lords speaker». BBC News. British Broadcasting Corporation. 4. juli 2006. Besøkt 10. august 2019. 
  11. ^ «Baroness D'Souza elected new Lords Speaker». BBC News. British Broadcasting Corporation. 18. juli 2019. Besøkt 10. august 2019. 
  12. ^ «Election of the Speaker of the House of Lords: result» (PDF). Besøkt 10. august 2019. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lord_Speaker&oldid=22793964»