Loppeurtslekta

planteslekt

Loppeurtslekta (Pulicaria) er ei slekt i kurvplantefamilien.

Loppeurtslekta
Pulicaria wightiana i India
Nomenklatur
Pulicaria
Gaertn.
Populærnavn
loppeurtslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenkurvplanteordenen
Familiekurvplantefamilien
UnderfamilieAsteroideae
TribusInuleae
Økologi
Antall arter: 63
Utbredelse: Eurasia, Afrika
Inndelt i

Artene er ett- eller flerårige urter eller halvbusker. Bladene sitter spredt og er som regel sittende. Hvis plantene har randkroner, er de gule, hunnlige og fertile. Skivekronene er gule og tvekjønnede. Frøene er hårete og har fnokk. Pulicaria ligner på alant (Inula), men kan skilles på at fnokken har en ytre rekke med frie eller sammenvokste skjell.[1][2]

Loppeurtslekta har 63 arter ifølge Global Compositae Database, men andre kilder oppgir et høyere antall. Slekta er utbredt i Eurasia og Afrika. De østlige Kanariøyene har to endemiske arter. I Nord-Europa forekommer strandloppeurt (P. dysenterica) og loppeurt (P. vulgaris). Ingen av artene finnes naturlig i Norge, men strandloppeurt er funnet noen ganger som et tilfeldig ugras.[2][3][4][5][6][7]

Disse plantene dufter ofte sterkt, og de inneholder eteriske oljer som dreper insekter, sopp og bakterier. Både det norske og det vitenskapelige navnet viser til at de er blitt brukt til å bekjempe lopper.[8]

Referanser rediger

  1. ^ «Pulicaria». Flora of China. Besøkt 18. september 2020. 
  2. ^ a b C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 404–405. ISBN 82-512-0355-4. 
  3. ^ W. Greuter (2006). «Pulicaria». Compositae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 18. september 2020. 
  4. ^ Compositae Working Group (CWG) (2020). «Pulicaria». Global Compositae Database. Arkivert fra originalen 24. september 2020. Besøkt 18. september 2020. 
  5. ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 439. ISBN 0-7136-7015-0. 
  6. ^ David Bramwell og Zoë I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 206. ISBN 0-85950-010-1. 
  7. ^ «Pulicaria». Flora Vascular de Canarias. Besøkt 18. september 2020. 
  8. ^ Ghada A. Fawzy, Hanan Y. Al Ati og Ali A. El Gamal (2013). «Chemical composition and biological evaluation of essential oils of Pulicaria jaubertii». Pharmacognosy Magazine. 9 (33): 28–32. ISSN 0976-4062. doi:10.4103/0973-1296.108133. 

Eksterne lenker rediger