Longyan (kinesisk: 龙岩, pinyin: Lóngyán, er en by på prefekturnivå i sørvestre del av provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Den ligger ved det øvre løp av elven Jiulong.

Hakka-bosetning i fylket Yongding i Longyan.
Longyan i Fujian

Det samlede areal er på 19.028,3 km², og innbyggertallet 2.760.000 (2007).[trenger referanse]

Longyan grenser til Sanming i nord, Quanzhou i øst, Zhangzhou i sørøst, og til provinsene Jiangxi og Guangdong i vest respektive sør.

Longyan er et strategisk senter for godsdistribusjon til Xiamen, Quanzhou og Zhangzhou, og en innfallsport for handelen med provinsene Guangdong og Jiangxi.

Longyan er rik på naturressurser, med viktige mineralforekomster og store skoger.[trenger referanse]

Administrative enheterRediger

Longyan administrerer ett distrikt (Kina), et byfylke og fem fylker.

KommunikasjonerRediger

Kinas riksvei 319 fører gjennom byprefekturet. Riksveien begynner i Xiamen løper nordvestover gjennom provinsene Fujian, Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan.

HistorieRediger

I 736 etablerte Tang-dynastiet prefekturet Tingzhou i det vestlige Fujian (eller «Minxi» (闽西), og det administrerte fylkene Changting, Huanglian og Xinluo. Seks år etter fikk Xinluonavnet Longyan etter en spektakulær grotte i området.[trenger referanse]

På grunn av de årelange evindelige stridigheter nord på den sentrakinesiske slette mellom kinere og inntrengere fra nord, dro mange hankinesere særover. En hovedkruppe av dem dro til Longyan. Dette var hakkaene. Byen Changting omtales ofte som hakkaenes hjem, og elven Tingjiang som hakkafolkets «moderelv».[trenger referanse]

Minxi var et strategisk baseområde under den kinesiske borgerkrig.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Mao Tsetung, Skrifter i urval, översatt av Nils G. Holmberg and Marika Holmberg, 4 upplagan (Stockholm: Oktoberförlaget, 1979), s. 314, n. 21.