De logiske absolutter er fundamentale uttalelser om prinsipper som beskriver realiteten. De beskriver logiske sannheter, og det kan sies at de ikke sier noe om realiteten i seg selv, men de er fortsatt nødvendige for å ha en meningsfull forståelse av realitet basert på logikk. De er rene tautologier. Enkelt sagt i én strofe kan de formuleres slik: 'Allting er hva det er, og er ikke hva det ikke er, og ingenting er hverken begge eller ingen av delene'. Denne setningen er satt sammen av de 3 fundamentale logiske absoluttene:

  • Loven om identitet

Denne loven, eller absolutten, sier at A = A. Definisjonen på hva A er for noe er ikke relevant, siden hva enn det er, er det det er.

  • Loven om non-kontradiksjon

Denne beskriver at A ≠ ikke-A. Enkelt sagt betyr det at hva enn A er for noe, så er det ikke noe annet enn A.

  • Loven om ekskludert middelgrunn

Denne sier at en ting er enten A eller ikke-A. Omformulert så kan man si at ingenting er hverken A eller ikke-A. Og samtidig så er ingenting både A og ikke-A.