Lockheed L-188 Electra
The Lockheed L-188 Electra er et amerikansk turboprop fly bygget av Lockheed. Det var det første sivile turbopropfly som ble bygget i USA. Det fløy første gang i 1957. Etter levering viste det seg at flyets ytelser var noe svakere enn en tilsvarende turbojet som hadde lavere driftskostnader.
| L-188 Electra | |||
|---|---|---|---|
 L-188C of Atlantic Airlines | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Kort- mellomdidtanse passasjerfly | ||
| Produsent | Lockheed | ||
| Første flyvning | 1957 | ||
| Brukt av | American Airlines Eastern Air Lines, Braniff Airways, KLM | ||
| Produsert | 1957–61 | ||
| Antall produsert | 170 | ||
| Videreutviklet til | P-3 Orion | ||
Konstruksjon og utvikling rediger
Konstruksjonsarbeidene med Electra ble startet av Lockheed i 1954, og året etter fikk fabrikken en introduksjonsordre fra American Airlines. Den første prototypen fløy den 6. desember 1957. Det var utstyrt med fire Allison 501D turboprops. Standard innredning var for 66 til 88 passasjerer, men kunne i en trang økonomiversjon romme 98 passasjerer. Første produsjonsversjon var L-188A. Senere kom en langdistanseversjon L-188C. Tilsammen ble det bygget 170 eksemplarer. Produksjonen stoppet tidligere enn planlagt på grunn av mistro til flytypen etter to fatale ulykker. Flyet ble modifisert etter ulykkene, men interessen uteble hos flyselskapene som heller ville satse på rene turbojets. De fly som enda er i tjeneste brukes som rene fraktfly.
I 1957 bad De forente staters marine amerikanske flyfabrikker om et avansert overvåkingsfly. Lockheed foreslo en utviklet utgave av Electra som når den ble satt i produksjon fikk navnet Lockheed P-3 Orion.
Flyet i bruk rediger
Sivile operatører rediger
Flytypen ble etterhvert tatt i bruk av et tyvetalls amerikanske flyselskaper, først og fremt introduksjonskunden (launch customer), American Airlines dernest Eastern Airlines, Northwest Airlines og sytten andre regionale selskaper.
I Europa var det først og fremst KLM som bestilte Electra. Andre europeiske selskaper som skaffet seg flytypen fra bruktmarkedet var Islandske Loftleiðir, norske Nordic Air og Fred. Olsens Flyselskap, østerrikske Armer Air, svenske Falconair og de britiske selskapene Air Bridge Carriers, Atlantic Airlines og Channel Express.
Electra ble brukt i USA av primærkundene til frem på 1970-tallet. Noen fant veien til det brasilianske selskapet Varig, som brukte dem frem til 1992 da de ble solgt videre til Zaire. Av det totale antall 170 L-188 som ble bygget har 57 vært involvert i ulykker i henhold til Aviation Safety Network.[1] Siste ulykke med en Electra var i juli 2003.
Militært bruk rediger
Electra har vært i bruk hos flyvåpen i; Argentina, Bolivia. Ecuador, Honduras, Mexico og Panama
Varianter rediger
- L-188A
- Den opprinnelige produksjonsversjonen
- L-188AF
- Fraktutgaven av L-188A
- L-188C
- Langdistanseversjon med høyere drivstoffkapasitet og høyere totalvekt.
- L-188CF
- Fraktutgaven av L-188C
Electra i bruk i dag rediger
I 2008, femti år etter at prototypen fløy første gang, er fortsatt et trettitall Electra i aktiv tjeneste som fraktfly eller brannfly: Blant annet hos
- AirSpray 1967 Ltd., Red Deer, AB, Canada, syv L-188 konvertert til brannslukningsfly med vanntanker for 13 000 liters kapasitet.
- Atlantic Airlines, Coventry, United Kingdom, åtte L-188
- Buffalo Airways of Yellowknife fire L-188.
Tekniske data rediger
| Lockheed L.188A Electra: | |
| . | . |
|---|---|
| Lengde | 31,80 m |
| Vingespenn | 30,18 m |
| Høyde | 10,25 m |
| Max Take-off vekt | 52.665 kg |
| Motorer | 4 Allison Turboprop 501 D-13 (hver 2.800 kW) eller 501 D-15 (hver 3.022 kW) |
| Propeller | fire-bladet |
| Toppfart | 721 km/t |
| Marsjfart | 652 km/t |
| Rekkevidde | 4 458 km |
| Marsjhøyde | 8 655 m |
| Tomvekt | 26.037 kg |
| Kapasitet | 3+4 Besetning, 74-98 Passasjerer |