Wikipedia

Liv Aagot Hundevadt

norsk lege
(Omdirigert fra «Liv Aagot Hundevadt (født 2. april 1932)»)
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Liv Aagot Hundevadt (født Liv Aagot Bugge-Asperheim, 2. april 1932 i Oslo, død 29. januar 2020) var en norsk lege, spesialist innen barne- og ungdomspsykiatri, overlege ved Nic Waals institutt fra 1972. Hun var en pioner innen nevropsykiatri, med særlig fokus på barn, unge og voksne med ADHD. Hun var formann for Faglig rådgivende utvalg for barne- og ungdomspsykiatri fra 1977-1980. Hun var del av Fagrådet for Foreldreforeningen for MBD-barn (Nå ADHD Norge) fra 1984 - . Hun mottok i 1996 Psykiatriprisen for sitt arbeid for unge voksne med ADHD.

Liv Aagot Hundevadt
Født2. apr. 1932[1]Rediger på Wikidata
Død29. jan. 2020[1]Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseLege Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Liv Aagot Hundevadt på Commons

Biografi rediger

Liv Hundevadt tok medisinsk embetseksamen i 1956. Etter turnustjeneste arbeidet hun 1958-62 ved Sagene helsestasjon. Deretter tok hun barnepsykiatrisk utdannelse ved Nic.Waals Institutt, Rikshospitalet og Statens senter for barn- og ungdomspsykiatri, og ble godkjent spesialist i barne- og ungdomspsykiatri i 1972. Siden 1972 arbeidet hun som overlege ved Nic Waals institutt til hun i 2007 gikk av med pensjon. Fra 1992 hadde hun i tillegg tittel som forskningskoordinator ved Nic Waals institutt.

Hennes offentlig virksomhet begynte allerede i perioden ved Sagene helsestasjon, med et stort engasjement for barns psykiske helse. Hun hadde et særlig fokus på relasjonen mellom mor og barn, og hun engasjerte seg i ulike saker som omhandlet dette temaet. Hun skrev kronikker og artikler som belyste dette temaet på ulike felt:

  • Argumentasjon for økning av barnehagelæreres lønn, med henvisning til barnehagelærernes verdi for forebygging av skade hos barn.
  • Synliggjøring av effekter på barnet ved adskillelse mellom mor og barn etter fødsel.
  • Synliggjøring av konsekvenser for barn som plasseres i Spebarnhjem, spesielt knyttet til mangelen på faste kontaktforhold for barna.
  • Utfordringer for barn og barnefamilier ved rask bosetting i ny bydel Stovner, uten utbygde servicetilbud (Liv Hundevadt i Stovnerrapporten, 1973)
  • Kritikk av Oslo legevakt, som ikke lar foreldrene være tilstede når barna behandles: «Det bør være en selvfølge at foreldrene er der med barna. Det er en trygghet for barna at foreldrene er tilstede» (Liv Hundevadt, i Dagbladet 5. juli 1974)
  • Understreking av barns behov for sansemessig stimuli, f.eks gjennom musikk og sang, allerede i første leveår (Arbeiderbladet 31. januar 1974)
  • Sterk oppfordring til et bedret tilbud for barn med psykose/autisme i barne- og ungdomspsykiatrien: «Om en vil ta ut belastningskontoen i form av ødelagt familieliv, skilsmisse, alkoholisme, forsømte søsken etc., eller om man velger å satse på et institusjonsapparat, godt bemannet med godt avlønnede fagfolk, er et spørsmål som må gjøres til gjenstand for politisk løsning.» (Kronikk i Dagbladet 1. oktober 1981)
  • Poengtering av hvor viktig det er at barn blir sett av mor og foreldrene, som en forutsetning for utviklingen av god selvfølelse. Det motsatte kan gjøre stor skade, og føre til store psykiske problemer senere i livet. (Dagbladet 20. april 1996)


Den andre delen av Liv Hundevadts virksomhet handlet i stor grad om nevropsykiatri, med særlig fokus på barn, unge og voksne med ADHD. I 1990 del i etableringen av FOU-gruppen for arbeid med pasientgrupper med nevropsykoatriske/nevropsykologiske problestillinger, kalt Nevroteamet, ved Nic. Waals insititutt, et team hun var del av fra starten. Hun hadde fra 1992 - 1994 tittel som forskningskoordinator.

Liv Hundevadt var fra oppstarten i 1989/90 med i Nordic Research Group on AD/HD, en samling av nordiske eksperter på MBD (ADHD). Hundevadt var sammen med barnelegene Jørgen Diderichsen og Egil Ruud de norske representantene. Gruppa startet blant annet arbeidet med kartleggingsdokumentet 5-15, som først i 2009 ble en realitet (Innsikt 2009).

Hovedfokus i Hundevadts arbeid har vært på å øke kunnskapen om og innsikten i MBD (ADHD), både gjennom forskning og gjennom kunnskapsformidling. Hun har engasjert seg i dette feltet over mange år, og har skrevet om dette i ulike format:

  • Argumenterer for å få mer kunnskap inn i førstelinjetjenesten, med målsetting om å fange opp barn med MBD tidligere, helst i første eller annet år på helsestasjonene. Når foreldrene kommer med bekymringer, må de bli tatt på alvor. (Hadeland 8. november 1993).
  • Informerer om at man ikke vokser MBD av seg, slik man tidligere har trodd. At selv om hyperaktiviteten avtar som voksen, forsvinner ikke diagnosen, men det endrer seg til rastløshet, og at 30-40 % vil fortsette å ha problemer gjennom ungdomstiden og inni voksenlivet. (Dagbladet 30. mai 1995)
  • Setter fokus på jenter med ADHD, at jenter kanskje er underdiagnostiserte fordi de ikke er like utagerende, men at de kan sitte musestille på bakerste pult og ikke få med seg hva frøken sier. (Dagbladet 30. mai 1995)
  • Understreker behovet for kunnskap hos foreldre med MBD-barn: Svært mange foreldre med MBD-barn kommer inn i en «nei-sirkel», mens barna egentlig trenger positiv respons. (Dagbladet 30. mai 1995)
  • Kommenterer overskriften "Kø av hyperaktive barn i psykiatrien", forklarer at man regner med at ca 5 % har slike problemer, ca 1 i hver klasse, flest gutter, og at mange barn har nytte av Ritalin, men at medisin alene ikke nytter. «Barn med ADHD trenger også psykologisk støtte og oppfølging, ofte støtteundervisning på skolen, og tett oppfølging av foreldrene». (Dagbladet 12. mai 1997)
  • Innstilling til Statens helsetilsyn om voksne med AD/HD: At familieterapi, adferdsterapi etc. ikke nytter dersom disse menneskene ikke også får tilgang til medisin. Hun ser med glede at Statens helsetilsyn endelig har gitt tillatelse til medisinering av disse menneskene. (Agder 11. juli 1997)
  • Forklarer at mange jenter og damer med udiagnostisert ADHD sliter med angst og depresjon, og at de kunne fått enklere liv om de ble oppdaget tidligere (Intervju i Sinnets helse, 2008)

15. aril 1997 ble det i Stortinget vedtatt en utredning for etablering av et kompetansesenter for diagnostisering og behandling av MBD (ADHD) - pasienter. Forslagsstiller John Alvheim (FrP) takker her Liv Hundevadt spesielt og MBD-foreningen generelt for hjelp til utarbeidelse av forslaget. Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi ble stiftet i 2007, og etablert ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

Hundevadt har også arbeidet for barn med Tourettes syndrom, og har engasjert seg i foreldreforeningen for Tourettes syndrom gjennom sitt virke.

Verv rediger

Teammedlem i Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatrisk teamarbeid

Formann for Faglig Rådgivende Utvalg for barne- og ungdomspsykiatri fra 1977-1980

Medlem av Fagrådet for Foreldreforeningen for MBD-barn (Nå ADHD Norge) fra 1984 -

Del av Nordic Research group on AD/HD fra 1989/90 -

Ekteskap og barn rediger

Fra 1956 gift med lege Egil Hundevadt, til hans død i 2019, og de fikk to barn, Helle (1958) og Steinar (1960).

Bibliografi rediger

  • Undersøkelse vedrørende spebarnhjem i Norge, 1971 (medforf.)(Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatrisk teamarbeid)
  • MBD : (minimal brain dysfunction) : er ditt barn mer enn vanlig urolig? Ukonsentrert? Klønete?, 1986 (medforf.)(Foreldreforeningen for MBD-barn)
  • "Innledning. Om "Minimal Brain Dysfunction" (MBD) hos barn" i MBD : (minimal brain dysfunction) : er ditt barn mer enn vanlig urolig? Ukonsentrert? Klønete?, 1986 (medforf.)(Foreldreforeningen for MBD-barn)
  • "Barnepsykiatri of MBD" i MBD : (minimal brain dysfunction) : er ditt barn mer enn vanlig urolig? Ukonsentrert? Klønete?, 1986 (medforf.)(Foreldreforeningen for MBD-barn)
  • "Medikamentell behandling" i MBD : (minimal brain dysfunction) : er ditt barn mer enn vanlig urolig? Ukonsentrert? Klønete?, 1986 (medforf.)(Foreldreforeningen for MBD-barn)
  • «UROLIGE BARN- Barn i biologisk og psykologisk risiko» i Barn i risiko i et samfunn i forandring, 1995 (Red. Moe, Einar. Nic Waals institutt)
  • Harde knuter og brutte bånd, 1987 (medforf.)(TANO, Oslo)
  • «De psykosomatiske familiene - kroppen som bærer av familiens byrder», i Harde knuter og brutte bånd, 1987 (medforf.)(TANO, Oslo)
  • «Tics - et symptom på en psykosomatisk familie?», i Harde knuter og brutte bånd, 1987 (medforf.)(TANO, Oslo)
  • "Tidlig utvikling, sosiale - emosjonelle vansker og hjelpetiltak" i Spesialpedagogikk i førskolealder, 1995 (Red. Rakstang og Rognhaug, Tano)
  • Erfaringer fra korttidsfamilieterapi i barnepsykiatri, (medforf.), forskningsrapport Nic. Waals institutt, nr. 3, 1978
  • SAD NOT BAD. New approaches to an old problem - boys with aggressive behaviour disorder (red.), Nic Waals institutt, 1987
  • Kiniske og forskningsmessige kunnskaper og erfaringer vedrørende voksne med AD/HD/hyperkinetiske forstyrrelser, Rapport til Statens helsetilsyn, sak 97/420 (1997)
  • «Anna Marie Stovner - denne boken er tilegnet deg!» i Hva kan det være?'. Utg. Kommuneforlaget. Oslo. 1997
  • «Ikke bare små, men store og...» i Hva kan det være?'. Utg. Kommuneforlaget. Oslo. 1997
  • «Urolige barn blir til rastløse voksne» i Hva kan det være?'. Utg. Kommuneforlaget. Oslo. 1997
  • «Forord» i Relasjonsforstyrrelser i 2. leveår. Utg. Nic Waals Institutt. Oslo. 1992
  • Stovnerrapporten (medforf.), publisert i Sinnets helse, nr. 3/5, 1973

Referanser rediger

Innsikt. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. 2009. 

Innsikt. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. 2009. 

Nic Waals institutt : pioner og aktør i norsk barne- og ungdomspsykiatri gjennom 50 år

Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1996. 


Artikler:

Eksterne lenker rediger

  1. ^ a b dødsannonse, besøkt 23. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liv_Aagot_Hundevadt&oldid=22106555»