Litchi (Litchi chinensis, også stavet lychee eller laichi), er det eneste medlemmet av gruppen Litchi i såpebærfamilien Sapindaceae. Det er et tropisk frukttre, som fins i Sør-Kina, India, nord i Vietnam, Indonesia, Filippinene og Sør-Pakistan. I Kina er planten kjent som 荔枝, kantonesisk jyutping: lai6 zi1, pinyin: lìzhī; andre lokale navn er chi eller alupag (Filippinene), lin jee (Thailand), raichi (Japan) og leechee (India).

Litchi
Nomenklatur
Litchi chinensis
Hører til
såpebærfamilien,
Sapindales,
Rosidae
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Indonesia, Filippinene, sør i Kina og Øst i Pakistan.Finnes også på Madagaskar og Mauritius
Litchi

Litchi er et mellomstort eviggrønt tre som blir opp til 15-20 meter høyt, med skruestilte finnete blad. Hvert blad er ca. 15–25 cm lang med 2-8 sidestilte småblad som er 5–10 cm lange, endesmåbladet mangler. Nye blad har en lys kobberrød farge til å begynne med, og blir så grønne etter hvert som de vokser til full størrelse. Blomstene er små, grønn-hvite eller gul-hvite, og kommer i rakler på opp til 30 cm.

Frukten er en steinfrukt på størrelse med en valnøtt, 3–4 cm lang og 3 cm i diameter.[1] Utsiden er dekket av en rosa-rød, ru hinne som er spiselig, men også lett lar seg fjerne. Innsiden består av et lag søtt, halvgjennomsiktig hvitt fruktkjøtt rikt på vitamin C,[2] med en tekstur som ligner litt på druer. Det spiselige fruktkjøttet omgir frøet. Kjernen består av et enkelt blankt nøttelignende frø som er brunt og ca. 2 cm langt med en diameter på 1-1,5 cm. Det hevdes at frøet er svakt giftig og ikke bør spises, men kjernen brukes i kinesisk medisin blant annet mot hudplager. Frukten modnes i perioden juli til oktober, ca. 100 dager etter blomstring.

Det finnes to underarter:

  • Litchi chinensis underart chinensis. Kina, Indokina (Vietnam, Laos, Kambodsja). Bladgreiner med 4 til 8 (sjeldnere 2) løv.
  • Litchi chinensis underart philippinensis. Filippinene, Indonesia. Bladgreiner med 2-4 (sjeldnere 6) løv.

Referanser rediger

  1. ^ Litchi Bama
  2. ^ Litchi Arkivert 4. august 2015 hos Wayback Machine. Opplysningskontoret for frukt og grønt

Eksterne lenker rediger