Liste over musikkinstrumenter etter Hornbostel-Sachs-nummer
Den følgende oversikten er en opplisting av musikkinstrumenter klassifisert i henhold til Hornbostel-Sachs-systemet utfra hvordan de frembringer lyd.
1. IdiofonerRediger
Idiofoner er instrumenter som lager lyd primært ved måten instrumentet selv vibrerer uten bruk av membraner eller strenger.
11. SlagidiofonerRediger
Idiofoner som blir satt i bevegelse av perkusjonsbevegelse, inkludert 111. direkte slag på instrumentet, 112. indirekte slag. Med 112.1 risting og 112.2 skraping.
- 111. Direkte slag
- 112. indirekte slag
- 112.1 risting
- 112.2 skraping
- Chimes
- Fangxiang
- Guiro
- Hang
- Hosho
- Maracas
- Marimba
- Marimbafon
- Metallofon
- Ranat ek lek
- Ranat thum lek
- Steelpan (steel drum)
- Leke-piano
- Ugal
- Vibrafon
- Vaskebrett
- Xylorimba
12. Plukkede idiofonerRediger
Instrumenter som settes i vibrasjoner ved plukking
13. FriksjonsidiofonerRediger
Instrumenter som settes i vibrasjon ved gnidning.
14. Blåste idiofonerRediger
Instrumenter som settes i vibrasjon ved blåsing eller bevegende luft.
2. MembranofonerRediger
Membranofoner er instrumenter som lager lyd primært ved hjelp av en vibrerende membran. Dette inkluderer alle trommer.
21. SlagtrommerRediger
- Basstromme
- Bodhrán
- Bongotromme
- Conga
- O Daiko
- Octoban
- Pauke
- Skarptromme
- Tabla
- Taiko
- Tamburin (jinglene gjør at dette også er en idiofon)
- Tom toms
22. Plukkede trommerRediger
Enkelte kommentatorer mener at instrumenter i denne klassen i stedet burde regnes som kordofoner (se nedenfor).
23. FriksjonstrommerRediger
24. Selvklingende membranerRediger
Instrumenter der en membran modifiserer en annen lyd (vanligvis en menneskelig røst) på noe vis (mirlitoner).
3. KordofonerRediger
Kordofoner er instrumenter som produserer lyd først og fremst gjennom en eller flere strenger som vibrerer.
31. Enkle kordofonerRediger
Instrumenter som består av en enkel strengeholder og strenger – det kan finnes en ekstra resonator, men den skal kunne fjernes uten at instrumentet blir ødelagt (resonatoren skal altså ikke utgjøre støtte for strengene).
32. Sammensatte kordofonerRediger
Instrumenter der resonatoren ikke kan fjernes uten at instrumentet blir ødelagt.
- Eolharpe
- Balalaika
- Baljebass
- Banjo
- Cello
- Đàn nguyệt
- Đàn tỳ bà
- Kontrabass
- Fele
- Gitarer:
- Hammered dulcimer
- Hardingfele
- Harpe
- Dreielire
- Khim
- Komungo
- Kora
- Koto
- Lutt
- Lyre
- Mandolin
- Nyckelharpa
- Sitar
- Ukulele
- Altfiolin (og andre medlemmer av fiolinoktett-familien)
- Fele
- Gambe
- Bratsj
- Viola d'amore
- Fiolin
- Xalam (eller khalam)
4. AerofonerRediger
Aerofoner er instrumenter der den vibrerende luften selv forårsaker lyd. Dette kan inkludere en kolonne av luft som settes i vibrasjon (slik som for blåseinstrumenter) eller at en luftstrøm blir avbrutt av en kant (som i frirørblads-instrumentene).
41. Frie aerofonerRediger
Den vibrerende luften er ikke omsluttet inni instrumentet.
- gammelt bilhorn
- Brummer
- Sirene
- Pisk
- Lasso d'amore
412.13. Instrumenter med fritt rørbladRediger
Instrumenter med fritt rørblad har et rør («flis») som vibrerer inni et nøyaktig tilpasset rom (det kan være en tilsluttet pipe, men den skal i så fall bare vibrere i sympati med rørbladet og ikke ha noen innvirkning på tonehøyden – instrumenter av denne klassen kan adskilles fra 422.3 ved at de mangler fingerhull).
413. Plosive aerofonerRediger
Lyden forårsakes av en enkelt komprimering og frislipp av luft.
- Udu-«tromme» eller kimkim
- Boomwhacker
- PVC-instrument, Tubulum & Drumbone, alle oppfunnet av Blue Man Group
42. Ufrie aerofoner (de egentlige blåseinstrumenter)Rediger
Den vibrerende lufta er inneholdt i instrumentet.
421. Kantblåste instrumenter eller fløyterRediger
Spilleren lager en båndformet luftstrøm med leppene sine, eller lar pusten sin rettes mot en kant.
- Konkylie
- Fløyte
- Hocchiku
- Krukke
- Khloy eller Khlui
- Okarina
- Panfløyte
- Piccolo
- Blokkfløyte
- Sleidefløyte
- Shakuhachi
- Blikkfløyte
- Whistle
- Seljefløyte
422. Instrumenter med rørbladRediger
Spillerens pust rettes mot en lamell eller et par lameller som regelmessig avbryter luftstrømmen og forårsaker at luften settes i bevegelse.
422.1 Instrumenter med dobbeltrørRediger
Det er to lameller som slår mot hverandre.
422.111 Med sylindrisk utboringRediger
422.112 Med konisk utboringRediger
- Obo
- Musette (moderne liten obo i ess)
- Oboe d’amore
- Engelsk horn
- Bassobo / Baritonobo (samme instrument)
- Heckelfon
- Fagott
- Bombarde
- Cromorne
- Sarrusofon
- Tarogato (tradisjonell))
422.2 Instrumenter med enkelt rørblad (klarinetter)Rediger
En lamell som slår mot en fast overflate.
422.211.2 Enkle klarinetter, sylindrisk utboring, med fingerhullRediger
- Klarinetter
- Sekkepiper:
- Eksperimentell:
422.212 Konisk utboringRediger
422.22 Sett med klarinetterRediger
- Zummara (Dobbeltklarinett)
422.3Rediger
Lik fri-rørblads-aerofonene, men med en pipe tilkoblet – skilles fra dem ved tilstedeværelsen av fingerhull i pipa.
423. TrompeterRediger
Spillerens vibrerende lepper setter luften i bevegelse.
423.1 Naturlige trompeterRediger
Det er ikke mulig å endre tonehøyden på andre måter enn med spillerens lepper.
423.2 Kromatiske trompeterRediger
Tonehøyden kan forandres ved hjelp av klaffer (423.21) en sleide (423.22) eller ventiler (423.23).
5. ElektrofonerRediger
Elektrofoner er instrumenter der lyden lages med elektriske metoder. Selv om de offisielt ikke er en del av det publiserte Hornbostel-Sachs-systemet, og av den grunn ikke har numeriske underkategorier, blir de ofte regnet som den femte hovedkategorien.
Se ogsåRediger
Eksterne lenkerRediger
(på engelsk)
- Omfattende tabell over klassifisering av musikkinstrumenter
- Vietnamesiske kordofoner
- Arabiske kordofoner
- flere kordofoner
| Hornbostel-Sachs system for klassifisering av musikkinstrumenter | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Idiofon | Membranofon | Kordofon | Aerofon | Elektrofon | ||||