Liste over konger av Dublin
Denne listen over Dublins konger gir ikke en nøyaktig kronologisk oversikt over hvem som hersket i Dublin i tidlig middelalder. Dels er kildene for få og unøyaktige, og det er også tvilsomt om det går an å snakke om en kronologisk suksesjon av «konger» i Dublin. Listen nedenfor bygger på irske annalers benevnelser på ledere for det norrøne /norrøn-gæliske bosetningen Dublin/ vikinger fra Dublin. For antatte konger før 900 står noen få opplysninger etter navnet der hvor den ikke er lenket til en artikkel om personen.
Det første årstallet viser til begynnelse av regjeringstid, første gang navnes nevnes i annalene eller dødsår til forgjenger. Det siste årstallet henviser til dødsår, avsettelse eller siste oppføring i annelene. Der hvor annaler oppgir forskjellige årstall er Ulsterannelenes (AU) datering brukt.
Konger før 900
rediger- Den første norrøne leder som oppgis ved navn. Drept av Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid i 845.
- Olav Kvite (Amlaibh Conung) 853–873
- Ivar (Ímar) 856–873
- Nevnes i Ulsterannalene (AU) 856 og 859 som leder for norrøne hærer sammen med Olav Kvite. Nevnes i 863 som en av de fremmedes tre konger, i.e. Amlaibh, Ímar og Auslie. Kan være identisk med Ivar Beinlause. Regnes som stamfar til Ivarætten.
- Nevnes i 863 som en av de fremmedes tre konger, i.e. Amlaibh, Ímar og Auslie og i 866 sammen med Olav Kvite som leder for en norrøn hær som angriper Fortriu. AU skiver i 867 at «Auslie, en av hedningenes tre konger, blir drept av sine egne...».
- Ivar Beinlause 870–873
- Øystein Olavson (Oistín mac Amlaibh)873–875
- Nevnes som «konge av nordmennene», drept av Halfdan i 875.
- Dreper Øystein Olavson i 875, blir selv drept i en trefning mellom «lyse» og «mørke fremmede», ofte forstått som «nordmenn» og «daner» i 877. Omtalt som konge av de mørke fremmede.
- Benevnes i AU som tirannus magnus Norddmannorum, «Nordmennenes store tyrann», i forbindelse med omtalen av hans død.
- Alt vi kan støtte oss til her en innførsel i AU fra 883 om at Ausliesønnen blir drept av Jarnknes sønn og Máel Sechnaills datter. I 886 er en sønn av Jarnkne omtalt som Eoloir mac Ergní
- I annalene står det at han ble drept av sin bror (frater) ved svik (per dolum) i 888. Han omtales ved denne anledning som rex Nordmannorum[1]
- Sigtrygg Ivarsson (Sitric macImair)) 888–893
- Sichfrith Jarl 893–894
- Sigtrygg Ivarsson (gjeninnsatt) 894–896
- Dette bygger på tre annalistiske notat. I 893 heter det at det er «stor uenighet mellom de fremmede i Áth Cliath, og de blir splittet. En del følger Ivarssønnen og den andre Sigfred Jarl.» I 894 heter det så at «Ivarsønnen kom igjen til Irland», og i 894 at «Sigtrygg Ivarsson blir drept av andre nordmenn».[2]
Konger etter 900
redigerDublin var mer eller mindre forlatt av de norrøne mellom 902 og 917.
- Sigtrygg Caech 917–921
- Godfrid 921–934
- Olav Godfridsson 934–941
- Sigtrygg (Sitric) 941–943
- Blacar Godfridsson Jarl 943–945
- Olav Kvåran 945–980
- Gluniarainn Olafsson 980–989
- Sigtrygg Silkeskjegg 989–1036
- Echmarcach mac Ragnaill 1036–1038
- Ivar Haraldsson 1038–1046
- Echmarcach mac Ragnaill 1046–1052
- Murchad mac Diarmata mac Mael na mBo 1052–1070
- Diarmait mac Mael na mBo 1070–1072
- Domnall mac Murchada mac Diarmata 1070–1072
- Gofraid mac Amlaib mac Ragnaill 1070–1072
- Toirrdelbach ua Briain 1072–1074?
- Muirchertach mac Toirrdelbach ua Briain 1074–1086
- Enna mac Diarmata mac Mael na mBo 1086–1089
- Donnchad mac Domnail Remair mac Mael na mBo 1086–1089
- Gofraid Meranach etter 1091–1094
- Domnall mac Muirchertaig ua Briain ca 1094–1118
- Donnchad mac Murchada mac Diarmata ????–1115
- Diarmat mac Enna 1115–1117
- Enna mac Donnchada mac Murchada 1118–1126
- Conchobair mac Tiorrdelbach Ua Conchobair 1126–1127
- Thorkell fl.1133
- Conchobair Ua Briain 1141–1142
- Ottar 1142–1148
- Ragnall Thorkellsson 11??–1146
- Brotar Thorkellsson 1146–1160
- Asculf Thorkellsson 1160–1171
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- Annalene av de fire mesterne, Ulster-annalene og Inisfallen-annalene i elektronisk utgave (både på gælisk og engelsk) hos CELT