Lisbeth Broch
Lisbeth Broch (født Elisabeth Broch 1. mai 1911 i Trondheim, død 21. august 1991 på Berger sykehjem[2] i Bærum) var en norsk pedagog, politiker, kvinnesaksforkjemper og forfatter.
| Lisbeth Broch | |||
|---|---|---|---|
| Født | Elisabeth Broch 1. mai 1911[1]  Trondheim | ||
| Død | 21. aug. 1991[1] (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, politiker, kvinnesaksforkjemper, skribent, rektor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Vilhelm Evang (1938–)[1] | ||
| Far | Erling Broch | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Mot Dag | ||
Familie rediger
Lisbeth Broch var datter av overrettsassessor, senere høyesterettsdommer Erling Broch (1875–1941, av slekten Broch) og Anna Cecilie Munch-Petersen (1877–1957). Hun ble i 1938 gift med Vilhelm Andreas Wexelsen Evang (1909–83), senere oberst og leder av den norske militære etterretningstjenesten. Hun var brordatter av barnebokforfatter, illustratør og kvinnesaksforkjemper Lagertha Broch (1864–1952), språkforsker Olaf Broch (1867–1961), boliginspektør Nanna Broch (1879–1971) og zoolog og professor Hjalmar Broch (1882–1969).
Liv og virke rediger
Lisbeth Broch vokste opp i Trondheim og Vestre Aker og tok Examen Artium fra reallinjen ved Ris gymnas i 1930. I 1937 ble hun cand.philol. med historie som hovedfag fra Universitetet i Oslo. I denne utdannelsen inngikk også norsk og tysk. Hun var i perioden 1938 til 1960 lærer ved flere skoler i Oslo. Skoleåret 1951-1952 var hun engasjert som midlertidig lektor på Valler skole i Bærum, før hun inntil 1960 underviste ved Aars og Voss' skole. I 1960 vendte hun tilbake til Valler, denne gang som rektor. Hun ble i denne stillingen til hun gikk av med pensjon i 1979.
I 1930-årene ble Lisbeth Broch som student medlem av Mot Dag, og hun var dessuten lokalpolitiker i Bærum, hvor hun i kommunestyre og formannskap representerte Arbeiderpartiet. I kommunestyret satt hun i periodene 1948–1955 og 1960–1967, og fra 1964 i formannskapet. I flere år var hun dessuten medlem av skolestyret og barnevernsnemnda.
Broch var en aktiv kvinnesaksforkjemper, noe hun uttrykte i sitt virke som skribent, kanskje tydeligst i heftet Kvinnereisning fra 1940, der hun tok for seg kvinnebevegelsens historie i Norge og i verden ellers. Hun var dessuten medforfatter i Arbeidernes leksikon, og skrev dessuten ett bind av Aschehougs verdenshistorie.
Bibliografi rediger
- 1937: John Stuart Mill's betydning for Englands kvinnebevegelse
- 1941: Sjøfart og kolonier på 1700-tallet
- 1940: Kvinnereisning (Utgitt i bearbeidet form i Cappelens Studiebibliotek i 1946)
- 1952: The Political Role of Women in Norway
- 1954: Aschehougs verdenshistorie bind 3: Fra de store oppdagelser til 1789
Referanser rediger
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Lisbeth_Broch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arbeiderbladet 1991.08.24. Norge, Oslo. 1991.
Kilder rediger
- Norsk kvinnelitteraturhistorie. Pax. 1990. s. 252. ISBN 8253014988.
Eksterne lenker rediger
- Norsk biografisk leksikon: Lisbeth Broch Besøkt 12/1 2020
- lokalhistoriewiki.no: Lisbeth Broch Besøkt 12/1 2020