Liopleurodon

Liopleurodon var et stort rovdyr som levde i jura-perioden i Jordens mellomalder. I BBC-tv-serien Dinosaurene kommer tilbake fra 1999 skildres den som 25 meter lang og det største rovdyret som har levd i havet noensinne.

Mere oppdaterte granskinger tyder på at dette er misforstått, og at eventuelle rester etter en slik svømmer ikke kan være fra Liopleurodon. De funn en i dag med sikkerhet har artsbestemt viser en svømmende rovøgle som har en normalstørrelse mellom 7 og 10 meter. De første funn av deler, var tre 7 cm. store spisse tenner.

Liopleurodon hadde en utmerket luktesans, den svømte ofte med gapet vidåpent og svelget vann for så å sende det opp i nesa for å lukte hvor bytter var. De var kongene i Juras hav. Leedsichthys var et av byttene Liopleurodon jaktet på. Disse var omtrent jevnstore og relativt tykt pansret. Siden de tydeligvis var bedre svømmere, finnes flere hodefossiler med tilhelede bittmerker.

Den hadde også 3 meter lange loffer http://i50.photobucket.com/albums/f317/spinosaurus_1986/Liopleurodon.jpg I sen-triasperioden for rundt 208 millioner år siden utviklet pliosaurene seg og overtok havet etter fiskeøglene som hadde vært dominerende i lang tid for omtrent 170 millioner år siden i midten av juraperioden. Blant disse fantes de virkelige kjempene i havet sent i jura-perioden ( Pliosaurus, Megalneusaurus og Liopleurodon ) og tidlig i kritt ( Kronosaurus og Brachauchenius). De største hadde lange kraftige kropper på rundt 18 meter, kort hals og store hoder med enorme tenner på opptil 30 cm. Luffene var i motsetning til hos de langhalsede plesiosaurene større bak enn foran. Noe som kanskje gav dem bedre akselerasjon ved bakangrep på bytter. Hodene deres var godt tilpasset kraftige bitt, med solide knokler, og store fester bakerst i den brede skallen til massive muskler. Det kraftige bittet sammen med en robust kropp og nakke kom godt med når de fanget store bytter, som blant annet bestod av blekkspruter, andre plesiosaurer og fiskeøgler. Pliosaurene var øverst i næringskjeden i ca. 70 millioner år frem til midtre del av kritt perioden da de ble utkonkurrert av en annen gruppe marine reptiler, mosasaurer, som var en slektning av dagens slanger. Men plesiosaurene som gruppe fortsatte å eksistere frem til slutten av kritt, da dinosaurene også døde ut.

Pliosaurer er funnet på mange forskjellige lokaliteter verden over, fra Australia og Asia til, Europa og Amerika. I England har Oxford Clay og Kimmeridgian Clay formasjonene gitt navn til to av de geologiske stadiene av perioden jura; oxford og kimmeridge, som er tidsperioder der de fleste jurassiske pliosaurene kommer fra. Disse pliosaurene kan deles inn i to grupper etter hvilken form tennene deres har i tverrsnitt (Figur 1). Pliosaurer fra oxford (den første delen av sen jura) hadde tenner som var sirkulære i tverrsnitt, mens de fra kimmeridge (midterste del av sen jura) hadde tenner som var triangulære i tverrsnitt. Dette er en nyttig måte for paleontologene å kunne datere eventuelle funn av eksemplarer med tenner. Videre hadde pliosaurene fra oxford en av fire ulike måter å vokse de to underkjevene sammen i "haken"; kort, lang, avlang og rund. De gruppene med avlang og rund form forsvant i løpet av oxford, derfor finner vi kun kort og lang sammenvoksning hos de senere pliosaurene.