Lingbao Pai
Lingbao-akolen (kinesisk: 靈 寶 派; pinyin: Lingbao Pai; Zhuyin Fuhao: Den hellige juvels skole, eller Den guddommelige skatts skole) er en skoleretning innen daoismen. Den oppstod på 300-tallet. Denne grenen av daoismen støtter seg på Lingbao Jing, en gruppe på ca. 40 tekster. Lingbao-tekstene ble betraktet som himmelske åpenbaringer, og bare fullt tilgjengelige for hellige.
Lu Xiujing (406-477), som opprinnelig tilhørte himmelmester-skolen, systematiserte Lingbao-skriftene og gav dem en ny form som korpus. Han spredte den oppfatning at Lingbao-skriftene var daoismens mest ærverdige skrifter.
I Lingbao-skolen ble himmelmestrenes ritualer fornyet i komplekse former, og resitasjonen av tekstene som liturgi fikk en betydelig stilling, mens den mediterende adept nesten forsvant. Lingbao-skolen var betydeligg infder middelalder-daoismens tid, og dens daoistiske ritualer og liturgier ble overlevert frem til moderne tid og preger fortsatt nærmest alle alle daoiske riter.
Lingbao-skolens lære går tilbake på fangshiene og er strekt preget av mahayana-buddhismen. Derfra stammer det universelle frelsesmål og dessuten lærene om karma, reinkarnasjon og kalpaer. Likevel gir Lingbao bare overflatisk kjennskap om buddhismen. Dessuten trekker skriftene på tanker fra Ge Xuan og hans barnebarn, alkymisten Ge Hong. Andre innflytelser kommer fra Shangqing-daoismen og himmelmester-daoismen. Dessuten akter Lingbao-tegstene de konfucianske dygder.
Læresetninger rediger
De eldste av Lingbao-skolens læresetninger gjelder de fem forvandlingsfaser og de fem herskere av de fem himmelretninger. Senere lærer er influert av buddhismen, som for eksempel læren om kalpaer, som anses som særlig viktig i Lingbao. I Lingbao-tekstene beskrives tidligere kalpaer detaljert, og det fortelles eschatologisk om verdenstidsalderens voldsomme slutt. Etter denne blir Lingbao-skriftenes hemmeligheter avdekket og alle andre religiøse lærer forsvinner.
Lingbao-skolen så på sine tekster som talismaner. Tekstene ble ansett som guddommelige åpenbaringer. Lingbao-skriftene har blant annet en kompleks kosmologi, som bygger på eldre daoistiske og buddhistiske skrifter. Likt med visse buddhistiske skrifter om fjellet Meru og dets omliggende sfærer, taler Lingbao-skriftene om 32 himler som omgir jadeholvedstadsfjellet (Yujingshan). De 32 himler er organisert i tre langslenes områder, inndelt i form og formløshet, og i brupper på hver åtte himler, tilsvarende himmelretningene. Disse himler regjeres av himmelske herskere, og i disse lever de himmelske fullkomne (Zhutian Zhenren) fra tidligere tidsaldre.
Lingbao-skolens pantheon utgjør et himmelsk byråkrati, likesom også i de øvrige retninger innen daoismen.
En av de viktigste guddommer er urbegynnelsens himmelsærverdige (Yuanshi Tianzun). Han symboliserer den opprinnelige begynnelse, det vil si, han stammer selv fra den kosmiske tomhet og er skaper. Han er opphavet til alle hellige Lingbao-skrifter.
En annen betydelig guddom i Lingbao-skolen er Taishang Daojun, gud av dao. Han er disippel, talsmann og sendebyd for uropprinnelsens himmelsærverdige. Han knyttes samtidig til åpenbaringen av hellige tekster.
Guddommer som har kroppslig eksistens tilsbarer gudene i himmelmester- og i shangqing-skolene.
Lingbao-skolens kultpraksis bestod ved siden av ritualene av bønner, besvergelser, befalinger og resitasjoner av tekstene.
Litteratur rediger
- Livia Kohn (utg.): Daoism Handbook. Brill, Leiden 2000, ISBN 90-04-11208-1 (Handbuch der Orientalistik. 4, 14).
- Fabrizio Pregadio (utg.): The Routledge Encyclopedia of Taoism. 2 Bände. Routledge, London u. a. 2008, ISBN 978-0-7007-1200-7.
- Isabelle Robinet: Geschichte des Taoismus. Diederichs, München 1995, ISBN 3-424-01298-X.