Nådens veg
Nådens veg eller Nådevegen (norrønt: Liknarbraut) er et kristent dikt skrevet på Island enten omkring 1250-1275[1][2] eller på 1300-tallet[3]. I form og innhold er diktet en lovsang til korset – et «krosskvede», skrevet i versmålet dróttkvætt.
Himlens konge hæve
hit til jord er komen.
Herleg møy vart moder
mannevenen fødde.
Sidan landefyrsten
fritt tok liding på seg.
For vár synd og til vár
sæle naudi bar han.
Vers 12 i Olav Røkkes gjendiktning
Diktet er i tre deler: Innledningen (vers 1-12) skildrer den unge, anonyme forfattens intensjon, og inneholder en bønn om Guds nåde og om inspirasjon fra det høye. Stevbolken (vers 13-29) skildrer lidelseshistorien, med et stev som gjentas symmetrisk som siste halvdel av vers 13, 17, 21, 25 og 29: «Kristi kross kan gjeva / kraft til manneborni / Herlegdomen heidrar / høgste kongen all stad.» (Røkkes gjendiktning). Den siste delen (vers 30-52) er en lovprisning av korset og Kristus, med en serie kenninger, omskrivinger og sammenligninger.
Diktet blir vurdert som en ny fase i den norrøne kristne litteraturen: «Liknarbraut minder, her og der, om de ældre religiøse kvad. Men laanene som kan findes, tjener bare til at fremhæve arbeidets sikre indre selvstændighet; Kristus-anskuelsen er klarere end før, inderligheten større, kraften friere, – svindet i rækken av kenningar har gjort strofen ryddigere, Liknarbraut forbereder Lilja»[4]. «Når Liknarbraut virker dypere, personligere, med mer inntrengende makt enn f.eks. det eldre Harmsol er det stilen som i alt vesentlig skaper forskjellen; [den] er ledigere, lettere, uttrykksfullere. [...] Det er nok kenningar i Liknarbraut, også intetsigende kenningar av den gamle art. Men flere er de som er erobret av det religiøse følelsesliv (ingen gir plass for den gamle mytologi).»[5]
Finnur Jónsson har pekt på hvordan dikteren bruker Alltinget som lignelse for dommedag: «En højst ejendommelig, islandsk vending findes i Liknarbraut (v. 26), hvor det hedder: 'enhver sværdtings-vånd [mand] på jorden skal skynde sig til altinget [ɔ: den sidste dom] til møde med gud'. Vi finder her den samme ævne som i homilierne til at finde de udtryk og billeder, som bedst forstodes af tilhørere og læsere og derfor bedst kunde præge sig i hukommelsen; allevegne finder vi den umiddelbare anskuelighed og forståelighed i sprogets mest gennemsigtige solglans.» [6] Røkkes gjendiktning bruker her «Fort má alle fara / fram or grav til altings, rákar der den rette / rádgjevar gode.», mens Orglands gjendiktning omskriver dette til «ottefull skal kvar då / skunda seg frå gravi / til stemnemót med Han som / for oss tek siste avgjerd.»
Teksten er bevart i det samme manuskriptet som 1100-tallsdiktet Harmsól[7].
Diktet er oversatt til norsk to ganger. Først av Olav Røkke med tittelen Nådevegen i antologien Norrøne kristenkvæde 1928, sist av Ivar Orgland i boka Nådens veg, 1994[8]. Orglands gjendiktning ble i 2000 grunnlag for et korverk med musikk av Wolfgang Plagge[9], innspilt av Ensemble 96 i 2002[10].
Referanser rediger
- ^ Olaf Hanssen i innledningen til diktet i Norrøne kristenkvæde, 1928.
- ^ Datert til «utgående sturlungatid» av Fredrik Paasche 1924.
- ^ Anne Holtsmark, sitert i Ivar Orglands innledning til Nådens veg, 1994.
- ^ Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Avsnitt om «Liknarbraut» s 401-2
- ^ Fredrik Paasche. Hedenskap og kristendom, studier i norrøn middelalder 1948, sitert i Ivar Orglands innledning til Nådens veg, 1994.
- ^ Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923
- ^ handrit.is
- ^ Nådens veg. Omdikting av Ivar Orgland; illustrasjoner ved Anne-Lise Knoff. Solum forlag, 1994. ISBN 82-560-0924-1 (ebok)
- ^ nb.no Liknarbraut i Norske notetrykk
- ^ nb.no Liknarbraut i Norges nasjonaldiskografi