Åpne hovedmenyen
Lewis Jones
Født28. desember 1897
Clydach Vale
Død27. januar 1939 (41 år)
Beskjeftigelse Politisk aktivist, forfatter
Parti Det britiske kommunistpartiet
Nasjonalitet Wales
SpråkEngelsk
DebutCwmardy (1937)

Lewis Jones (født 28. desember 1897 i Clydach Vale i Wales, død 27. januar 1939)[1] var en britisk forfatter og politisk aktivist på venstresiden.

Liv og virkeRediger

Lewis ble født i det industrialiserte sørlige Wales. Som politisk aktivist skrev han blant annet to romaner, og selv om de i dag er hovedsakelig lest av akademisk interesse, har Lewis en stor plass i historien til venstresiden i Storbritannia og blant sosialistiske forfattere. Som mange unge aktivister av hans generasjon gikk han på Central Labour College i London, en skole finansiert av fagforeningene,[2] fra 1923 til 1925. Her ble han medlem av det britiske kommunistpartiet.

Under den store generalsteiken i 1926 ble han fengslet i tre måneder og satt innesperret i fengslet i Swansea grunnet sine fagforeningsaktiviteter ved kulldistriktet i Nottinghamshire.[3]

Straks han var sluppet fri ble han gjort til formann og deretter checkweighman,[4] for gruvearbeidernes fagforening i sørlige Wales, South Wales Miners Federation. Selv om det ofte ble vurdert som en mindre betydningsfull posisjon, var det i tider med politisk uro i industrien en viktig del av gruvearbeidernes beskyttelse mot at arbeidsgiverne forsøkte å presse ned lønningene. Det var samtid en posisjon hvor Lewis sannsynligvis ofte havnet i konflikt med arbeidsgiverne.

I 1929 sa han opp grunnet at han nektet å jobbe sammen med «scab» (nedsettende betegnelse på ikke-organisert arbeidskraft). Han forble uten ansettelse resten av livet, men han var helt og holdent opptatt med politisk arbeid. Han var svært populær blant enkeltmedlemmene i fagforeningen, men hans tilknytning til «hornerister» (kommunister som arbeidet innenfor fagforeningene), hans turbulente privatliv og hans generelle mistillit til personkulter (han ble sendt ut av Sovjetunionen for ikke å bry seg om en stående ovasjon for Josef Stalin) førte til at han gjentatte ganger ble utestengt og disiplinert av kommunistpartiet.

Som den walisiske organisatoren av arbeidsledige arbeidere, National Unemployed Workers Movement, i stor grad oppfattet som en frontbevegelse for kommunistene, ledet han i 1932, 1934 og 1936 sultmarsjer til London. Også i 1936 ble han valgt som den enes av to kommunistmedlemmer til fylkesrådet i Glamorgan.[1] I sørlige Wales på denne tiden kunne hans tilknytning til kommunistene ikke skade hans omdømme som politisk aktivist og leder.

Lewis Jones døde den 27. januar 1939 på slutten av den samme dagen han hadde talt på over 30 sammenkomster til støtte for den republikanske siden av den spanske borgerkrigen.[5] Hans bøker blir fremdeles ansett som en fascinerende vitnemål om livet i et walisisk gruvesamfunn på hans tid; det er en bevissthet om maskulinitetens krise som masseledighet førte med seg til arbeidersamfunnene og beskrivelse av arbeidere i kamp mot deres arbeidsgivere og for arbeidernes urokkelighet i erkjennelsen av både nederlag og seier.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Lewis Jones 1897-1939» Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine., Coalfield Web Materials
  2. ^ «A Summary Description of the Papers of the Central Labour College: North Eastern Branch». Universitet i Warwick.
  3. ^ Davies, John; Jenkins, Nigel (2008): The Welsh Academy Encyclopaeia of Wales, s. 427.
  4. ^ «Checkweighman», Wiktionary: fagforeningsrepresentant som sjekket arbeidsgiverens vekt som igjen var knyttet til gruvearbeidernes lønn
  5. ^ Hopkins, K.S. (1975): Rhondda Past and Future, s. 70.

BibliografiRediger

  • Cwmardy: The Story of A Welsh Mining Valley (roman) (1937)
  • We Live: The Story of a Welsh Mining Valley (roman) (1939)

LitteraturRediger

  • Davies, John; Jenkins, Nigel (2008): The Welsh Academy Encyclopaeia of Wales. Cardiff: University of Wales Press. ISBN 978-0-7083-1953-6.
  • Hopkins, K.S. (1975): Rhondda Past and Future. Ferndale: Rhondda Borough Council.
  • Smith, Dai (1982): Lewis Jones, Cardiff