Lesebok
En lesebok er en bok til bruk i skolens leseopplæring, tidligere ofte kalt en ABC-bok.
Historikk rediger
Danmark-Norge (1775–1814) rediger
I Danmark ble det den 11. mai 1775 utferdiget en forordning om latinskoler der det stod at latinskolenes pensum blant annet skulle omfatte "en Samling af berømmelige og gode Danskes, Norskes og Holsteneres Handlinger, hvilken skal besørges udgiven". Historikeren Ove Malling (1748–1829) fikk i oppdrag å skrive et slikt verk. I 1777 ble verket Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere utgitt; den ble brukt som lesebok i latinskolene, og dannet mønster for rettskrivningen i Danmark-Norge.[1] Skoleordningen fra 1775 ga morsmålet fast plass i undervisningen på danske skoler, der elevene nå fikk innøvd ortografien med Mallings lesebok som rettesnor. Dermed hadde denne forenklede rettskrivningen fått gjennomslag hos befolkningen alt rundt 1800. Dette falt sammen med språkrensingen som tok til i dansk fra 1740-årene, og medførte en tydelig endring i språktonen frem mot 1800.[2] Stavemåten fulgte Christian 6.s latinskoleforordning fra 1739 med stor forbokstav i substantiver slik tysk fremdeles har. En annen rettesnor var i bak g og k (Kiøbenhavn, igien) og flertallsform av verb («jeg var», men «de vare»). Sammensetninger ble skrevet i ett ord («Spisebord» i stedet for «Spise Bord»).[3]
Norge (etter 1814) rediger
I Norge fantes det i flere generasjoner en tradisjon for brede allmenndannende lesebøker med et innhold som både omfattet historie, geografi, samfunnsfag, religiøs og etisk dannelse, litterære klassiske tekster og litteratur- og kunsthistorie. Slike bøker var blant andre Peter Andreas Jensens lesebok fra 1863, Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen fra 1892 og Thorbjørn Egners lesebøker (1950–1972).
Jensens lesebok skiftet ut religiøse tekster i leseundervisningen med utdrag fra bøker som Bjørnstjerne Bjørnsons En glad gut. Dermed ble Jensens lesebok av mange ansett som umoralsk og ukristelig.[4]
Første lesebok på nynorsk kom i tre bind utgitt i perioden 1902–1906, og bestod for en stor del av tekster innsendt av vanlige folk, etter et opprop ‚‘i Fedraheimen forfattet av folkehøyskolelæreren Andreas Austlid (1851–1926), som var redaktør for verkets første bind.[5] I oppropet ba Austlid folk sende inn minner og opplevelser, og han bidro selv med en beskrivelse av hvordan han hadde opplevd det da broren hans døde. Ellers skiller Austlids nynorske lesebok seg fra Nordahl Rolfsens med langt flere tekster skrevet av kvinner.[6] Siden utkom et fjerde bind.[7]
Referanser rediger
- ^ Wasberg, Gunnar Christie (23. august 2023). «Ove Malling». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 15. september 2023.
- ^ Arild Leitre, Einar Lundeby, Ingvald Torvik: Språket vårt før og nå (s. 87), Gyldendal, 1982, ISBN 82-05-12686-0
- ^ «164. Ove Mallings læsebog Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere, 1777». Dansk Sproghistorie (dansk). Besøkt 15. september 2023.
- ^ Tore Pryser: Norsk Historie 1814-1860 (s. 162), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2
- ^ Halse, Per i Allkunne: «Andreas Austlid» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. oktober 2022 fra [1]
- ^ «Innsendte historier ble lesebok», fra forskning.no 25. oktober 2011
- ^ Fjerde bind av Austlids lesebok, Nasjonalbiblioteket
Eksterne lenker rediger
- «Leseboka – en utviklingshistorie», fra forskning.no 16. november 2009