Les Très riches heures du Duc de Berry

Les Très Riches Heures du Duc de Berry (Hertugen av Berrys svært rikt utsmykkede tidebok) er et illuminert manuskript, og nærmere bestemt en tidebok som ble bestilt en gang rundt år 1410 av Jean av Valois (1340–1416), hertug av Berry, fra de tre Limbourg-brødrene. Hertugen av Berry var bror av den franske kongen.

Motivet fra mars, med pløying av åkeren, og med hertugens slott Chateau de Lusigna i bakgrunnen
Motivet fra februar er den første avbildning av snø i europeisk kunst

KunstnerneRediger

Brødrene Herman, Paul og Johann arbeidet i Nijmegen i nåværende Nederland. Alle de tre brødrene døde omkring 1416, samtidig med hertugen av Berry, og verket ble først fullført senere. Omkring 1440 fikk den daværende eieren René d’Anjou (1410–1470) en nå ukjent person til å utføre ytterligere arbeid på noen av bildene til Limbourg-brødrene; den ukjente personen omtales gjerne som «Skyggemesteren», og er muligens identisk med Barthelemy d’Eyck (som levde ca 1420–1470). På slutten av 1480-tallet utførte Jean Colombe (1430–1493) de siste arbeidene på oppdrag fra Karl I av Savoia (1468–1490); det vil si at han fullførte septembermotivet og laget et novembermotiv fra grunnen av.

Brødrene Limbourg fikk sin første bestilling fra hertugen ca 1404, da deres forrige mesén – hertugens bror Filip II av Burgund – døde. Det første verket de utførte for Jean var Les Belles Heures de Jean de France, Duc de Berry (Hertug av Berry, Jean av Frankrikes vakre tidebok). I dette første verket er illustrasjonene for det meste hentet fra helgenbiografier i det kjente verket Legenda Aurea fra ca 1260. Etter at brødrene fullførte Les Belles Heures i 1409, fikk de et nytt oppdrag med Les Tres Riches Heures.

MotivkretsRediger

Det er en påtagelig overgang fra det første verket til det neste. I Les Tres Riches Heures er alle motivene hentet fra hertugens eiendommer, og dagligliv og arbeidet ved disse eiendommene. Motivene følger stort sett årsrytmen på gården med vedhugst (februar), såing (mars), slåttonn (juni), skuronn og klipping av sauer (juli), falkoneri (august) og høsting av druer (september) og nøtter (november). Andre motiv er hentet fra adelens liv og virksomhet: nyttårsfest (januar), høvisk kurtise (april) og et opptog til hest (mai). Alle månedsmotivene har et av hertugens slott i bakgrunnen, og i tillegg en astronomisk kalender over bildene. Avbildningene av slottene ble gjort etter in situ-studier.

 
Januar-motivet, med hertugens glorie

Det finnes noen symbolske elementer i motivene – som at hertugen selv er avbildet med en gyllen sirkel bak seg i januar-bildet; sirkelen fremstår som allusjon til en glorie – og selvsagt en hel del undertekst i forhold til hertugens posisjon som eiendomsbesitter og opprettholder av liv og samfunn. Likevel er det først og fremst i kraft av sine dokumentarisk-aktige, konkrete avbildninger fra den realistiske, sanselige verden at denne tideboken har fått en ytterst sentral plass såvel i kunsthistorien som i historiefagets kartlegging av sen-middelalderens og tidlig-renessansens dagligliv, klassesamfunn m.v. Det er en påtagelig kontrast mellom hagiografien i den første av brødrenes tidebøker og bondeskildringene i dette verket.

Motivene er også bemerkelsesverdige både for sin tekniske utførelse og for sine motivvalg. Februarmotivet er det første bildet i europeisk kunst som viser snø. I novembermotivet, malt av Colombe i 1480-årene, har man innført luftperspektiv, det vil si at gjenstander og landskap som er lenger unna, blir blåhvite og utydelige. Dette grepet var avgjørende for å kunne uttrykke dybde i landskapsmaleri. Den realistiske gjengivelsen av skygger som personene kastet, har også blitt beskrevet som et innovativt element i malerkunsten

Eksterne lenkerRediger