Leontios
Leontios (Leo, Leontius, gresk: Λεόντιος, latin: LEONTIVS), død 15. februar 706, var keiser i Østromerriket (Bysants) fra 695 til 698. Han kom til makten etter å ha ledet et opprør som avsatte keiser Justinian II. Han ble i sin tur styrtet av Tiberios III.
| Leontios Leo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ukj år Isauria | ||
| Død | 15. februar 706 Konstantinopel henrettet | ||
| Beskjeftigelse | Hersker  | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Regjerte | 695 – 698 | ||
| Forgjenger | Justinian II | ||
| Etterfølger | Tiberios III | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Leontios var født i Isauria i Lilleasia (sør i dagens Tyrkia) og var fra ung alder utdannet soldat. Han kom fra en fornem isaurisk slekt.
Han var strategos (hærfører) under keiser Konstantin IV. I 686, under Justinian II, ledet han den østromerske hæren til seier mot araberne i Georgia og Armenia. I Armenia anrettet han store ødeleggelser. Da erobret han nye områder i Kaukasus (Aserbajdsjan og Albania (Kaukasus)). Hans seire muliggjorde en avtale mellom den arabiske kalif Abd al-Malik og keiseren. Krigen mot araberne ble gjenopptatt i 692 under Leontis' ledelse, men han ble denne gang slått militært ved Sebastopolis, et nederlag som ble påført ham fordi mange av hans tvangsrekrutterte slaviske styrker skiftet side under slaget.
Som resultat av dette falt han i unåde og ble fengslet av Justinian II.
Etter tre år ble han hentet tilbake og gitt kommandoen over themaet (militærdistriktet) Hellas. Leontios utnyttet denne anledningen til å oppildne til opprør mot keiseren. Han lot spre et rykte i Konstantinopel om at keiseren hadde planer om å myrde patriark Kallinikos I og deretter anrette en massakre i bybefolkningen. Da mange uten videre var villig til å tro det verste om Justinian, ble ryktet trodd.
Keiser rediger
Det kom til folkeopprør, Justinian ble styrtet, og med patriarkens støtte overtok Leontios keiserverdigheten (695). Han var en representant for de fornemme og velhavende befolkningssjiktene, slike som hadde fått meget å lide under Justinians hensynsløse skatteinnkreving. Han fikk den gamle keiseren forvist til Krim.
I 695 begynte den arabiske fremmarsjen mot det bysantinske eksarkatet Afrika. Den svært sterke arabiske stridsmakten under Hassan ibn al-Numan okkuperte først Kairouan og erobret i 697 til slutt Kartago, som var hovedstad for eksarkatet Kartago. Den bysantinske flåten, som ble sendt av sted av Leontios i 698, kjempet med vekslende hell, klarte ikke å gjenerobre Kartago. Den måtte til slutt trekke seg tilbake til Kreta. Der avventet den forsterkninger, og bare noen få afrikanske byer forble på bysantinsk hånd.
Soldatene fryktet straff for å ikke ha strukket til under felttoget i Afrika og gjorde opprør mot sin admiral. De innsatte en germansk sjømann ved navn Apsimos til leder for flåten. Apsimos skiftet navn til Tiberios III og seilte tilbake til Konstantinopel. Der hadde pesten herjet i flere måneder.
Avsettelse, henrettelse rediger
Med lokal støtte fikk Apsimos ved forræderi inntatt Konstantinopel, og fikk så Leontios avsatt. Han straffet også Leontios ved å skjære av ham nesen og forviste ham til et kloster.
Tiberios III ble selv avsatt av den tidligere keiser Justinian II som ledet et opprør fra Krim i 705. 15. februar 706 ble begge de tidligere opprørskeiserne Leontios II og Tiberios III ført til hippodromen i Konstantinopel hvor de ble stilt for retten, dømt og henrettet.
Eksterne lenker rediger
- De Imperatoribus Romanis (nettleksikon om romerske keisere) Arkivert 26. februar 2019 hos Wayback Machine.
 Østromersk keiser | ||
| intet dynasti | ||
| Forgjenger: Justinian II |
695–698 | Etterfølger: Tiberios III |
| Østromerriket | ||