Åpne hovedmenyen
Leon Battista Alberti
Leon Battista Alberti2.jpg
FødtLeon Battista degli Alberti
14. februar 1404 (juliansk)
Genova
Død25. april 1472 (juliansk) (68 år)
Roma
Gravlagt Basilica di Santa Croce
Utdannet ved Universitetet i Padova
Beskjeftigelse
14 oppføringer
Filosof, språkforsker, kryptograf, lyriker, arkitekt, arkitekturteoretiker, musikkteoretiker, musikkforsker, billedhugger, skribent, medaljør, maler, matematiker, dramatiker
Nasjonalitet Republikken Venezia

Statue av Leon Battista Alberti i Uffizi, Firenze

Leon Battista Alberti (født 14. februar 1404 i Genova, Italia, død 25. april 1472 i Roma) var en italiensk arkitekt, billedhugger, gullsmed og kunstteoretiker. Alberti skrev flere verker om kunst. Mest kjent er bøkene Om malerkunsten og Ti bøker om arkitektur.

St. Andrea, Mantova. Eksteriør.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Alberti ble født i en florentinsk adelsfamilie som levde i eksil i Genova. Han var sekretær til paven etter å ha avsluttet studier i universitetet i Padova og Bologna i 1432.

Arkitekt, kunstnerRediger

Leon Battista Alberti arbeidet som arkitekt i Ferrara, Firenze, Mantova, Rimini, Roma og Urbino.

Alberti kom til Firenze sammen med pave Eugenius IVs hoff i 1434. I Firenze ble han kjent med viktige arkitekter og kunstnere som Brunelleschi, Donatello, Ghiberti og Luca della Robbia, og han dedikerte sin viktige avhandling om malerkunsten, Della Pittura (1436)[1] til disse og den avdøde Masaccio. Della Pittura inneholder den første beskrivelsen av perspektivisk gjengivelse, blant annet sentralperspektivets teoretiske oppbygning.

 
St. Andrea, Mantova. Interiør.

Alberti studerte antikkens mestrer. For å få nok kunnskap om romersk arkitektur, måtte man studere den og tegne den, mente han. Den klassiske arkitekturen avspeiler lover for orden og proporsjoner. Han fikk i 1450 i oppdrag å tegne fasaden til kirken Santa Maria Novella i Firenze, som var bygd på 1300-tallet. Det var vanlig i Italia at fasaden ble bygget til slutt, etter at kirkebygget var ferdig.

 
De re aedificatoria

I det svært omfattende verket De re aedificatoria (1452) formulerer Alberti en teori om arkitekturen som er knyttet til Vitruvius. Blant Albertis mest kjente bygningsverker finnes den antikkinspirerte kirken San Francesco (1450) i Rimini, Palazzo Rucellai (1458) i Firenze, samt kirken Sant'Andrea (1472) i Mantua med sin banebrytende fasade og grunnplan. Fasaden til kirken San Marco ved Piazza Venezia i Roma tilskrives Alberti.

Som humanist betonte Alberti kunstenes fornuftsmessige og vitenskapelige natur. Han fragikk hermed det religiøst symbolske eller funksjonelle og tilbakegikk til en klassisk tenkemåte.

ReferanserRediger

  1. ^ Alberti, Leon Battista, 1956 [1436]. On Painting [Della Pittura]. Oversatt til engelsk og med introdusjon av J. R. Spencer. New Haven & London: Yale University Press

Eksterne lenkerRediger