Lelio Colista
Lelio Colista (1629–1680) var en italiensk komponist og luttenist.
| Lelio Colista | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. jan. 1629[1][2][3][4] Roma | ||
| Død | 13. okt. 1680[1][2][3][4] (51 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, lutenist | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Lutt | ||
Liv og virke rediger
Colista var sønn av Pietro Colista og Margherita Riveri de Honorantis. Faren hadde høytstående poster i Vatikanet, som jurist og som skriver i Vatikanbiblioteket. Lelio vokste opp i et kulturelt stimulerende miljø og fikk tidlig en førsteklasses utdanning ved jesuittenes Seminario Romano der han knyttet kontakter med bl.a. Athanasius Kircher.
Allerede som trettiåring var Colista godt plassert i den lønnsomme posten som custode delle pitture ved det pavelige kapell, en post han beholdt livet ut. Det er grunn til å gå ut fra at han hadde en rang i Vatikanhierarkiet som overgikk de fleste instrumentalister i Roma.
Et pussig faktum er at tross Colistas udiskutable musikalske ferdigheter ser det ut til at han ble fullstendig ignorert av sine samtidige musikerkolleger og falt i fullstendig glemsel etter sin død. Colistas samtidige, Antimo Liberati (1617-1692), som var kantor ved det pavelige kapell fra 1661, nevner eksempelvis ikke Colista med ett eneste ord i noen av sine skrifter.
I 1664 ledsaget Colista kardinal Flavio Chigi på en diplomatisk reise til Paris der Colista sammen med Bernardo Pasquini holdt konserter for Ludvig XIV. Konsertene var en stor suksess, noe som ikke var selvsagt på en tid med stor fransk motvilje mot italiensk musikk.
Lelio Colista behersket en rekke instrumenter, framfor alt gitar, lutt og teorbe. Han skrev hovedsakelig instrumentalmusikk og var den første i Roma som komponerte kirkesonater for to fioliner og generalbass, selv betegnet han disse stykkene som «symphonie». Til tross for at han nøt stor anseelse som lutt- og gitarvirtuos, fikk han ikke utgitt noen av sine sonater i sin levetid. Det ser ut til at han falt i glemsel umiddelbart etter sin død: da forleggeren Giacomo Monti i 1680 publiserte Colistas sonater Sinfonie a tre var han ikke i stand til å navngi komponisten, men påførte komposisjonen del sig. N. N. Romano («av en ukjent herre fra Roma»).
I 1694 æret Henry Purcell Colistas ferdigheter i kontrapunkt. Purcell og Corellis triosonater er influert av Colista. I England var Colistas verk forholdsvis populære også etter Purcells død. I 1708 oppførte Thomas Dean med ensemble "«a full piece of the famous Signior Colista»".
Colista var en etterspurt lærer, men av hans mange elever er bare Gaspar Sanz og Daniel Eberlin kjent ved navn.
Verk i utvalg rediger
- 5 kantater for 1-3 sangstemmer, 2 fioliner og b.c.
- 3 arier for sopran og b.c.
- 24 «simfonie» (sonater) à 3
- 3 sonate da camera à tre
- 5 duett-sonater (for fiolin, bassinstrument pg b.c.)
- 6 «symphonias» for flere klimpreinstrumenter (lutt, teorbe, gitar og cembalo)
- 3 sonater. Muligens triosonater; bare den melodiske bass-stemmen er bevart
- 3 orgelsonater
- 2 oratorier (oppført i Roma 1661 og 1667)
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 87657[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Colista,_Lelio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x07xj6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Alberto Iesuè: «Lelio Colista», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 26 (1982).
Litteratur rediger
- Helene Wessely: «Lelio Colista, ein römischer Meister vor Corelli; Leben und Umwelt.», Verlag H. Böhlaus Nachf., Kommissionsverlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, 1961.
- Peter Allsop in The Italian Sonata, From Its Origins Until Corelli ISBN 0-19-816229-4 (en)