Leiv Aas
Leiv Aas (født 1. desember 1887 i Ørland, død 13. juli 1958 i Ørland) var lærer og kirkesanger i Ørland, banksjef i Ørland sparebank og ordfører i Ørland 1935–40 og 1945–51.[1][2]
| Leiv Aas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. des. 1887 Ørland | ||
| Død | 13. juli 1958 (70 år) Ørland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Ørlands ordfører | |||
| 1935–1940 | |||
| Forgjenger | Per J. Gjelvold | ||
| Etterfølger | Harald A. Dahl | ||
| 1945–1951 | |||
| Forgjenger | Harald A. Dahl | ||
| Etterfølger | Akim Murvold | ||
Faren Knut Larsen Aas var fra Sand i Ryfylke og mora Margrethe var fra Frøya; faren var lærer på Grande og bonde på gården Grande.[3] Leiv gikk på Fredly folkehøgskole 1904–05,[4], tok lærerutdanning, og begynte i 1909 som lærer i Ørland. Han giftet seg i 1914 med lærerinna Anne Birgitte Hovde fra gården Hovde (senere husmorskole).[5][6] Han var lærer på Uthaug fra 1909 og på Hårberg fra 1919.[1][7][8] Fra 1919 var han også kirkesanger/klokker.[1]
Han ble med i kommunestyret i 1920, og var ordfører fra 1935–40 og igjen fra freden til 1951.[1] Han var formann i skolestyret 1923–34, et verv som faren hadde hatt tidligere.[1]
Aas ble ansatt som kasserer i Ørland sparebank i 1942. Stillingen ble i 1951 endret fra kasserer til daglig leder/direktør, idet styreformannen ikke lenger var daglig leder i banken.[9] Han hadde denne jobben inntil han døde i 1958. Før han ble ansatt i banken var han tillitsvalgt i sparebanken, som medlem av forstanderskapet 1926–42 og formann i forstanderskapet 1930–41.[10][9] Mens han arbeidet i banken var han samtidig timelærer i norsk ved Ørland meieriskole fra 1942 til 1958.[11]
Som følge av læreraksjonen i 1942 ble han arrestert og internert i en leir på Skiftkrokan i Ørland sammen med 40 andre lærere i Trøndelag. Her ble han torturert av leirsjefen.[12][13]
Referanser rediger
- ^ a b c d e Ørland kommune gjennem hundrede år 1837-1937. 1937. s. 40, 97f.
- ^ Gravminner i Norge; disnorge.no
- ^ Gården Grande, under matrikkelgården Grande.G.nr. 64/26; Yrjar heimbygdslag
- ^ Fredly folkehøgskole 1899-1974. Kaare Grytting. 1974. s. 111.
- ^ Hovde på matrikkelgården Hovde. G.nr. 66/6; Yrjar heimbygdslag
- ^ Norges bebyggelse : Nordlige seksjon. Herredsbindet for Sør-Trøndelag; Nordre del. Oslo: Norsk faglitteratur. 1957. s. 1066.
- ^ Uthaug skole ca 1910 Arkivert 13. mai 2018 hos Wayback Machine.; Yrjar heimbygdslag
- ^ Hårberg skole 1933; Yrjar heimbygdslag
- ^ a b Vigdis Hoff Hoøen. Ørland sparebank, ikke bare bank... Brekstad, 1999. ISBN 82-995069-0-5. Side 176, 189f
- ^ Bankvesenet i Sør-Trøndelag. Økonomisk revues forlag. 1939. s. 87.
- ^ Meieridriften på Ørland gjennom 90 år. Oslo : Spesialtrykk. 1966. s. 111.
- ^ Arnt Tore Andersen (1997). Krigstid og fangeliv på Ørland 1940-45. Beograd: Saga T.S.T. s. 17f.
- ^ Olav Hoprekstad (1946). Frå lærarstriden. Bergen: Eide. s. 193–195.