Leif Waagstein

færøysk landsrettssakfører, forretningsmann og politiker

Leif Waagstein (født 16. oktober 1907 i Tórshavn, død 15. september 1996 samme sted[1]) var en færøysk landsrettssakfører, forretningsmann og politiker (Ff.).

Leif Waagstein
Født16. okt. 1907Rediger på Wikidata
Tórshavn
Død15. sep. 1996Rediger på Wikidata (88 år)
Tórshavn
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur.
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
PartiFólkaflokkurin
NasjonalitetFærøyene
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden

Liv og virke rediger

Han var sønn av lærer, organist og kunstmaler Joen Waagstein og hustru Elsebeth Susanne Dahl i Tórshavn. Han giftet seg første gang i 1933 med danske Fritze Kate Sigrid Guldborg, andre gang i 1951 med færøyske Anna Sofia Christiansen. Etter studentereksamen ved Sorø Akademi i 1925 og juridisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1931 vendte han tilbake til Færøyene, hvor han ble sakførerfullmektig hos Thorstein Petersen og senere landsrettssakfører.[1][2][3]

Ved siden av sakførerforretningen var Waagstein fra 1935 direktør i rederiet Uvak.[1][2] Han var også sakfører for handelshuset J.F. Kjølbro og for Tryggingarsambandið Føroyar.[1] Etter den andre verdenskrig fikk Waagstein og Dánjal Niclasen i oppdrag å gjenreise et salgssamvirke for fiskeprodukter, som i 1948 ble etablert som Føroya Fiskasøla med Waagstein som styreformann. Waagstein var også sakfører for Sjóvinnubankin, hvor Thorstein Petersen var banksjef. I 1951 ble det avdekket av bankens regnskaper hadde blitt manipulert for å omgå bestemmelsene i bankloven om at en enkelt kreditors ansvar overfor banken ikke måtte overstige en viss andel av bankens reserver.[4][5] I 1956 mistet Waagstein derfor sin sakførerbevilling for noen år, men fikk den tilbake.[1][2][6]

Waagstein var medlem av kommunestyret i Tórshavn for Fólkaflokkurin 1945–1952.[7] I mange år utgav han også partiorganet Dagblaðið for egen regning.[1][8] Han var også aktiv i kirkelivet, blant annet som formann i menighetsrådet for Vesturkirkjan.[1]

Waagstein ble i 1947 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sine fortjenester for Norges sak under krigen, i hjelpearbeidet for den norske marinen og handelsflåten.[9] Han ble senere forfremmet til kommandør.[3] I 1959 ble han utnevnt til norsk generalkonsul på Færøyene.[3][10]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g Sundstein, Jógvan (24. september 1996). «Leif Waagstein farin». Dimmalætting (færøysk): 2. 
  2. ^ a b c Falk-Jensen, A. og Hjorth-Nielsen, H. (1957). «Waagstein, Leif». Danske Jurister 1736–1936 (PDF) (dansk). III. København: I kommisjon hos G.E.C. Gad. s. 274. 
  3. ^ a b c «Dagens navn». Aftenposten (morgen utg.): 9. 15. oktober 1977. 
  4. ^ Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli (2006). Føroyar og bankarnir í 100 ár (PDF) (færøysk). Tórshavn: Føroya Banki. s. 41–54. ISBN 99918-3-205-X. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015. 
  5. ^ «Rekord i lovbrudd». VG (norsk): 10. 21. juli 1954. 
  6. ^ Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli (2006). Føroyar og bankarnir í 100 ár (PDF) (færøysk). Tórshavn: Føroya Banki. s. 59–60. ISBN 99918-3-205-X. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015. 
  7. ^ Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909 (færøysk). Tórshavnar kommuna. 2009. s. 31. Arkivert fra originalen 12. januar 2014. 
  8. ^ Danielsen, Birgir (14. mai 1994). «Dagblaðið, vær vælkomið». Dagblaðið (færøysk): 2. 
  9. ^ Dagbladet (norsk): 5. 24. oktober 1947. 
  10. ^ «Statsråd». Arbeiderbladet (norsk): 23. 31. oktober 1959.