Lee Remick

amerikansk skuespiller

Lee Ann Remick (født 14. desember 1935, død 2. juli 1991) var en amerikansk skuespillerinne. Hun hadde en lang karriere både på teater, film og fjernsyn. Remick vant Golden Globe for rolletolkningen sin i TV-filmen Politirapport (1973). Hun vant Golden Globe og BAFTA for tittelrollen i miniserien Jennie: Lady Randolph Churchill (1974). I tillegg ble Remick nominert til sju Emmy, fire Golden Globe, én Oscar, én BAFTA og én Tony. Hun døde 55 år gammel av nyre- og leverkreft.

Lee Remick
Portrettert i sitt hjem i London i 1974.
FødtLee Ann Remick
14. des. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Quincy
Død2. juli 1991[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Brentwood
BeskjeftigelseSkuespiller, karakterskuespiller, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedBarnard College
Ektefelle
  • William A. Collaran (1957–1969)
  • William Rory «Kip» Gowans (1970–1991)
MorGertrude Margaret Remick[5]
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
6 oppføringer
Crystal Award (1990)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Golden Globe Award for Best Actress – Television Series Drama (1973) (for: The Blue Knight)
Golden Globe Award for Best Actress – Television Series Drama (1975) (for: Jennie: Lady Randolph Churchill)
Sølvmuslingen for beste kvinnelige skuespiller (1963) (for: Dager med vin og roser)
Hasty Pudding Woman of the Year (1965)
Aktive år19531989
IMDbIMDb

Barndom rediger

Remick ble født 14. desember 1935 i Quincy i Massachusetts. Hun var datter av Frank Remick, eieren av en møbelforretning, og Patricia Remick, en skuespillerinne.[6] Remicks oldemor var den engelskfødte predikanten Eliza Duffield.[7] Remick ønsket opprinnelig å bli danserinne. Hun studerte ballett i ti år hos Ruth Swoboda og moderne dans i et år hos Charles Weidman.[8] I 1953, da Remick studerte ved Hewitt SchoolManhattan, debuterte hun på Broadway i teaterstykket Be Your Age.[9] Hun begynte på Barnard College i 1954, men sluttet etter tre måneder for å satse på en skuespillerkarriere.[8]

Karriere rediger

 
Remick og regissøren George Cukor i 1962.

Remick spilte gjesteroller i TV-serier som Robert Montgomery Presents, Kraft Television Theatre og Studio One. Hun hadde sin filmdebut i Elia Kazans Et ansikt i mengden (1957), der hun spilte en flørtende heiagjengleder. Remick bodde hos en familie Piggott i Arkansas, der filmen ble spilt inn, og øvet seg i drill for å forberede seg til rollen.[9] Året etter spilte hun Eula Varner, den lidenskapelige svigerdatteren til Will Varner, spilt av Orson Welles, i Flammende sommer. Remick spilte det angivelige voldteksofferet Laura Manion, som må støtte sin mann som har drept overgriperen, i Otto Premingers En studie i mord (1959). Hun ble nominert til Golden Globe for rolletokningen sin.

Remick vant Golden Laurel og prisen for beste kvinnelige skuespiller under San Sebastián internasjonale filmfestival for rollen som Jack Lemmons alkoholiserte kone i Dager med vin og roser (1962). Hun ble i tillegg nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, Golden Globe og BAFTA. Samme året ble hun valgt som Marilyn Monroes erstatter i hennes siste film, Something's Got to Give.[10] Dean Martin, som spilte den mannlige hovedrollen, nektet imidlertid å spille inn filmen med noen andre enn Monroe og hun fikk etterhvert jobben tilbake.[11]

I 1964 spilte Remick i Broadway-musikalen Anyone Can Whistle, skrevet av Stephen Sondheim og Arthur Laurents. Hun spilte også i todagerskonsertversjonen av hans musikal, Follies, i Avery Fisher Hall i Lincoln Center i september 1985.[12] Remick spilte en blind kvinne som blir terrorisert av narkotikasmuglere i Broadway-teaterstykket Wait Until Dark i 1966. Hun ble nominert til Tony-prisen for rolletolkningen sin. Remick spilte mot Gregory Peck i skrekkfilmen The Omen (1976), der deres adopterte sønn viser seg å være Antikrist.

Remick spilte i en rekke TV-filmer og miniserier de siste årene av karrieren og ble nominert til Emmy totalt sju ganger. Hun vant Golden Globe og ble nominert til Emmy for rollen som Cassie Walters i TV-filmen Politirapport (1973). Remick spilte flere virkelige personer og vant Golden Globe og BAFTA for rollen som lady Randolph Churchill, moren til Winston Churchill, i miniserien Jennie: Lady Randolph Churchill (1974). I tillegg spilte hun blant andre Kay Summersby, Dwight D. Eisenhowers sjåfør og angivelige elskerinne, i miniserien Ike (1979) og skuespillerinnen Sarah Bernhardt i miniserien Jorden rundt på 80 dager (1989).

Privatliv rediger

Remick giftet seg med produsenten og regissøren William A. Collaran i 1957. Ekteparet fikk de to barna Kate Colleran Sullivan og Matthew Remick Colleran sammen, men ble skilt i 1969. I 1970 giftet Remick seg med produsenten William Rory «Kip» Gowans, som hun var gift med frem til sin død.[13][14]

Remick ble syk under en filminnspilling i Frankrike i 1989 og fikk påvist svulster i nyrene og lungene. Hun døde av kreft 2. juli 1991 i sitt hjem i Los Angeles i California.[15]

Ettermæle rediger

Det australske indierock-bandet The Go-Betweens' første single, «Lee Remick», som ble utgitt i 1978, handlet om henne.

Filmografi rediger

Film
År Tittel Rolle Merknad
1957 Et ansikt i mengden Betty Lou Fleckum
1958 Flammende sommer Eula Varner
1959 Vi rir mot vest Callie
En studie i mord Laura Manion Nominert til Golden Globe
1960 Den ville elven Carol Garth Baldwin
1961 Skjulestedet Temple Drake
1962 Fare uten ansikt Kelly Sherwood
Dager med vin og roser Kirsten Arnesen Clay Vant Golden Laurel og beste kvinnelige skuespiller på
San Sebastián internasjonale filmfestival, nominert til Oscar, Golden Globe og BAFTA
1963 En mann på flukt Stella Black
Ta ikke den! Molly Thatcher 5.-plass Golden Laurel
1965 Baby the Rain Must Fall Georgette Thomas
Et vogntog med whisky Cora Templeton Massingale 3.-plass Golden Laurel
1968 Slik behandler man ikke damer Kate Palmer
The Detective Karen Wagner Leland
1969 Harde betingelser Sheila Metcalfe
1970 Pengekisten Sykepleier Fay McMahon
A Severed Head Antonia Lynch-Gibbon
Vik ikke en tomme Viv Stamper
1973 A Delicate Balance Julia
1974 Touch Me Not Eleanor
1975 Hennessy - hensynsløs hevner Kate Brooke
1976 The Omen Katherine Thorn
1977 Telefon Barbara
1978 Denne mann er farlig Doktor Zonfeld
1979 Européerne Eugenia Young
1980 Konkurransen Greta Vandemann
Hyldest til en morsom mann Maggie Stratton Nominert til Genie Award
1986 Emmas krig Anne Grange
Fjernsyn
År Tittel Rolle Merknad
1953 Armstrong Circle Theatre Episode: «Judy and the Brain»
1953–1957 Kraft Television Theatre 5 episoder
1954–1956 Robert Montgomery Presents Josephine Perry / Bee-Jay (akt 1) / Edith 6 episoder
1954–1956 Studio One Elaine Bayley / Jessie 2 episoder
1957–1958 Playhouse 90 Peggy Maylin / Cecelia Brady 2 episoder
1960 The Tempest Miranda TV-film
1961 The Art Carney Special Episode: «Everybody's Doin' It»
1962 Theatre '62 Katrin Holstrom Episode: «The Farmer's Daughter»
1967 Damn Yankees! Lola TV-film
1972–1977 Play of the Month Maria Gostrey / Alma Winemiller 2 episoder
1972 The Man Who Came to Dinner Maggie Cutler TV-film
1973 And No One Could Save Her Fern O'Neil TV-film
Of Men and Women Vertinne / Rosemary TV-film
Kortfilm: «All On Her Own»
Politirapport Cassie Walters TV-film
Vant Golden Globe, nominert til Emmy
1974 QB VII Lady Margaret Miniserie
Nominert til Emmy
Jennie: Lady Randolph Churchill Lady Randolph Churchill Miniserie
Vant Golden Globe og BAFTA, nominert til Emmy
1975 Hustling Fran Morrison TV-film
A Girl Named Sooner Elizabeth McHenry TV-film
1978 Breaking Up JoAnn Hammil TV-film
Wheels Erica Trenton Miniserie
Nominert til Golden Globe og Emmy
1979 Torn Between Two Lovers Diana Conti TV-film
Ike Kay Summersby Miniserie
1980 Ike: The War Years Kay Summersby TV-film
Haywire Margaret Sullavan TV-film
Nominert til Emmy
The Women's Room Mira Adams TV-film
1982 The Letter Leslie Crosbie TV-film
Nominert til Golden Globe
I Do! I Do! Hun (Agnes) TV-film
Vant CableACE Award
1983 The Gift of Love: A Christmas Story Janet Broderick TV-film
1984 A Good Sport Michelle Tenney TV-film
Mistrals datter Kate Browning Miniserie
Six Centuries of Verse Episode: «American Pioneers 1849-1910»
Rearview Mirror Terry Seton TV-film
1985 Faerie Tale Theatre Snedronningen Episode: «The Snow Queen»
Toughlove Jan Charters TV-film
1986 Av rent blod Alicia Browning TV-film
1987 American Playhouse Eleanor Roosevelt Episode: «Eleanor: In Her Own Words»
Nominert til Emmy
Nutcracker: Money, Madness & Murder Frances Schreuder Miniserie
Nominert til Emmy
Screen Two Grace Gardner Episode: «The Vision»
1988 Jesse Jesse Maloney TV-film
1989 Bridge to Silence Marge Duffield TV-film
Jorden rundt på 80 dager Sarah Bernhardt Miniserie
Dark Holiday Gene LePere TV-film

Priser og nominasjoner rediger

År Pristittel Kategori Film/Teaterstykke/
TV-program
Resultat
1958 Golden Laurel Beste kvinnelige nykommer 3.-plass
1960 Golden Globe Beste kvinnelige skuespiller – Drama En studie i mord Nominert
1963 Golden Laurel Beste kvinnelige dramaskuespiller Dager med vin og roser Vant
San Sebastián internasjonale filmfestival Beste kvinnelige skuespiller Dager med vin og roser Vant
Oscar Beste kvinnelige hovedrolle Dager med vin og roser Nominert
Golden Globe Beste kvinnelige skuespiller – Drama Dager med vin og roser Nominert
Golden Laurel Beste kvinnelige filmstjerne 7.-plass
1964 BAFTA Beste utenlandske kvinnelige skuespiller Dager med vin og roser Nominert
Golden Laurel Beste kvinnelige komedieskuespiller Ta ikke den! 5.-plass
1965 Hasty Pudding Theatricals Årets kvinne Vant
1966 Tony-prisen Beste kvinnelige skuespiller i et teaterstykke Wait Until Dark Nominert
Golden Laurel Beste kvinnelige komedieskuespiller Et vogntog med whisky 3.-plass
1968 Golden Laurel Beste kvinnelige filmstjerne 11.-plass
1974 Golden Globe Beste kvinnelige TV-skuespiller – Drama Politirapport Vant
Primetime Emmy Award Beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film Politirapport Nominert
1975 BAFTA Beste kvinnelige TV-skuespiller Jennie: Lady Randolph Churchill Vant
Primetime Emmy Award Beste kvinnelige birolle i et komedie- eller dramaprogram QB VII Nominert
1976 Golden Globe Beste kvinnelige TV-skuespiller – Drama Jennie: Lady Randolph Churchill Vant
Primetime Emmy Award Beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film Jennie: Lady Randolph Churchill Nominert
1978 Primetime Emmy Award Beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film Wheels Nominert
1979 Golden Globe Beste kvinnelige TV-skuespiller – Drama Wheels Nominert
1980 Primetime Emmy Award Beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film Haywire Nominert
1981 Genie Award Beste utenlandske kvinnelige skuespiller Hyldest til en morsom mann Nominert
1983 Golden Globe Beste kvinnelige skuespiller i en miniserie eller TV-film The Letter Nominert
1984 CableACE Award Beste kvinnelige skuespiller i et komedie- eller musikkprogram I Do! I Do! Vant
1987 Primetime Emmy Award Beste individuelle prestasjon i en dokumentar/informasjonsfilm American Playhouse-episoden «Eleanor: In Her Own Words» Nominert
Primetime Emmy Award Beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film Nutcracker: Money, Madness & Murder Nominert
1990 Women in Film Crystal Award Vant
1991 Stjerne på Hollywood Walk of Fame 6104 Hollywood Blvd. Vant

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lee-Remick, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 52416[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=lee;n=remick[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Horn, John (3. juli 1991). «Actress Lee Remick dead of cancer at 55». The Daily Gazette. 
  7. ^ Champlin, Charles (6. mars 1990). «Remick Endures Despite Personal Ordeal: Profile: Actress waged a 'drastic and horrible and successful' fight against kidney cancer. Now, she prepares for a role in the miniseries 'The Young Catherine.'». Los Angeles Times. 
  8. ^ a b «To 'Jennie'». Reading Eagle. 10. januar 1976. 
  9. ^ a b Oviatt, Ray (23. april 1959). «Lee Remick Likes Work on Locations». Toledo Blade. 
  10. ^ «Marilyn Is Fired by Studio; Lee Remick Gets Her Role». The Milwaukee Journal. 9. juni 1962. [død lenke]
  11. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia. The Overlook Press. s. 285. ISBN 978-0879517182. 
  12. ^ «'Follies' livens a Friday night». The Hour. 13. mars 1986. 
  13. ^ «Lee Remick». FilmReference.com. 
  14. ^ Yarrow, Andrew L. (3. juli 1991). «Lee Remick, 55, Actress in Roles From Enticing to Tormented, Dies». The New York Times. 
  15. ^ Folkart, Burt A. (3. juli 1991). «Lee Remick; Actress' Long Career Spanned TV Dramas, Stage, Film». Los Angeles Times. 

Eksterne lenker rediger