Le Droit Humain

Le Droit Humain (fransk: menneskerettigheter) er en forkortelse av den internasjonale orden av fellesfrimureri, Le Droit Humain. Le Droit Humain er en verdensomspennende frimurerorden for både kvinner og menn. Ordenen har rundt 25,000 medlemmer i mer enn 60 land (2008).

Le Droit Humains hovedkvarter i Paris

Ordenen stiller ikke krav til kjønn, nasjonalitet, religiøs eller etnisk tilhørighet. På det individuelle plan er dens formål «å fremme utviklingen av den enkeltes menneskeverd, uten å påtvinge noe dogme, eller å avtvinge forkastelsen av noen kulturelle eller religiøse idéer».^{[trenger referanse]} På det kollektive plan arbeider den for «å forene menn og kvinner som er enige om en humanistisk åndelighet, mens de samtidig respekterer individuelle og kulturelle forskjeller».^{[trenger referanse]}

Mens andre frimurerordener opererer med nasjonale jurisdiksjoner, er Le Droit Humain verdensomspennende og har mange føderasjoner og jurisdiksjoner over hele verden. Ordenens høyeste råd har sitt hovedkvarter i Paris.

Historie

Le Droit Humain ble grunnlagt i Frankrike som verdens første frimurerorden som er åpen for kvinner, og også verdens første internasjonale frimurerorden.^{[trenger referanse]} Den har idag medlemmer i mer enn 60 land.

Franske frimurere hadde lenge forsøkt å innlemme kvinner, og Grand Orient av Frankrike hadde allerede i 1774 innviet kvinner i «riten av adopsjon». Gjennom denne kunne losjer «adoptere» søstre, koner og døtre til mannlige frimurere, og innvie dem i de tre første gradene av St. Johannes.

«Den symbolske storlosje i Frankrike» (1879–1896)

Grunnet indre uenigheter blant medlemmene av det Høyeste Råd i Frankrike av Den gamle og anerkjente skotske ritus, brøt 12 losjer i 1879 ut av Grand Orient av Frankrike og grunnla «Den symbolske storlosje i Frankrike» (Le Grande Loge Symbolique de France).

Maria Deraismes innvies i «Les Libres Penseurs» (1881)

Maria Deraismes

En av disse losjene, «fritenkerne» (Les Libres Penseurs), holdt sine møter i Le Pecq, en småby nord for Paris i det tidligere departementet Seine et Oise. I dets charter hadde det forbeholdt seg retten til å innvie kvinner i frimureriet, og proklamerte det essensielle likeverd mellom kjønnene. Den 25. november 1881 ble den franske kvinnesaksforkjemperen Maria Deraismes anbefalt av losjen «fritenkerne» som medlem. I nærvær av stormesteren Hubron 18° og seks andre frimurere ble hun innviet den 14. januar 1882.

Innvielsen skapte reaksjoner blant konservative krefter, og den 15. juni 1882 krevde flertallet i losjen at den måtte «restaurere deres gamle disiplin».^{[trenger referanse]} Den 17. november 1882 ble losjens stormester ekskludert, og den 15. juni 1883 erklærte losjen at kvinner ikke hadde adgang. Navnet til Maria Deraismes ble samtidig strøket fra medlemslisten.

Georges Martin foreslår kvinnelige høygrads-frimurere (1890)

Georges Martin

I 1890 sendte en annen losje tilhørende «den symbolske storlosje i Frankrike», La Jerusalem Écossaise, et sirkulære til alle andre losjer i Frankrike der de ble oppfordret til å oppta kvinner som medlemmer. Sirkulæret var utformet etter initiativ fra den franske senatoren Georges Martin, som forsvarte likestilling, og som både var medlem av «fritenkerne» og La Jerusalem Écossaise.

Losjen La Jerusalem foreslo ikke å innvie kvinner selv, men å opprette en ny losje underlagt «den symbolske storlosje i Frankrike».

Den 8. mai 1891 behandlet den symbolske storlosje «prosjektet for å konstituere blandede losjer», men dette førte til en opphetet debatt og intern motstand. Ifølge møteprotokollene for den 11. mai 1891 avviste Georges Martin kritikken med at iverksettelsen av planene allerede var i gang.^{[trenger referanse]} Den 6. juli 1891 la brødrene Goumain-Corneille, Andrien, Schafer og Georges Martin frem et nytt forslag overfor den symbolske losje om å innvie kvinner. Forslaget ble imidlertid avvist.

Det er uklart om flertallet av den symbolske storlosje selv var motstandere av å innvie kvinner, eller om forslaget ble avvist av taktiske årsaker.^{[trenger referanse]} Storlosjen bestod av losjer som allerede hadde brutt ut av Grand Orient av Frankrike; ytterligere endringer av losjenes praksis kunne resultere i at den symbolske storlosje ble utstøtt fra enhver anerkjennelse av andre frimurerordener på verdensbasis. I 1896 ble storlosjen oppløst, og dens losjer ble gjenforent med Grand Orient av Frankrike.

Le Droit Humain, Paris (1893)

La Respectable Loge, Le Droit Humain, Maçonnerie Mixte (Den respektable losje, menneskerettigheter, fellesfrimureri) ble grunnlagt den 14. mars 1893 i Paris av Maria Deraismes, Georges Martin og flere andre mannlige frimurere. De innviet 16 franske kvinner i losjen.

Den 4. april 1893 ble storlosjen Grande Loge Symbolique Écossaise Mixte de France (Fellesfrimureriets Storlosje av den skotske rite i Frankrike) grunnlagt. Den skulle senere bli kjent som Den Internasjonale Orden av Fellesfrimureri, Le Droit Humain.

Stormestre av Le Droit Humain

#	Navn	Nasjonalitet	Levetid	Innsatt	Avgikk
1	Maria Deraismes	Frankrike	1828–1894	14. mars 1893	1894
2	Marie Georges Martin (enken etter Georges Martin)	Frankrike	1848–1914	1894	1914
3	Marie Bonnevial (sosialist og lærerinne)	Frankrike	1841–1918	1914	1918
4	Eugène Piron (sosialist og kjemiker)	Frankrike	1863–1929	1919	1928
5	Lucien Levi (kjemiker og skribent)	Frankrike	1882–1935	1929	1934
6	Henri Petit (forsikringsagent)	Frankrike	1868–1955	1934	1947
7	Marguerite Martin (sosialist, lærerinne, feminist og pasifist)	Frankrike	1877–1956	1947	1954
8	Charles Cambillard (språkekspert på engelsk)	Frankrike	1892–1982	1954	1969
9	Andre Clément (1897–1986)	Frankrike	1897–1986	1969	1983
10	Jacques Choisez (1910–1988)	Belgia	1910–1988	1983	1987
11	Marc Grosjean (1918–2012)	Frankrike	1918–2012	1987	1997
12	Njardvik Njördur (skribent)	Island	1936–	1987	2007
13	Danièle Juette (fransk)	Frankrike	1948–	20. mai 2007	2012
14	Yvette Ramon		–

Se også

• Den skandinaviske føderasjon av Le Droit Humain
• Frimureri
• Fellesfrimureri

Eksterne lenker

• (es) Offisielt nettsted
• (en) Le Droit Humain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons