Lauri Kristian Relander
Lauri Kristian Relander (født 31. mai 1883 i Kronoborg, død 9. februar 1942 i Helsingfors) var en finsk politiker. Han var Finlands andre president, fra 1925 til 1931. Han var agronom av utdannelse og tilhørte partiet Maalaisliitto, det finske Senterpartiet.
| Lauri Kristian Relander | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Lauri Kristian Relander 31. mai 1883[1][2][3]  Kurkijoki | ||
| Død | 9. feb. 1942[1][3] (58 år) Helsingfors | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, agronom | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Dr.philos. | ||
| Utdannet ved | Imperial Alexander University | ||
| Ektefelle | Signe Relander | ||
| Far | Evald Relander[4] | ||
| Mor | Kerttuli Maaria Olsoni[4] | ||
| Parti | Centern | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Gravlagt | Sandudds begravningsplats | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Den hvite ørns orden (1929)[5]
Storkorskommandør med kjede av Trestjerneordenen (1928)[6] 1. klasse av Ørnekorsets orden (1930)[7] Frihetskorset (Estland) (1925)[8] Serafimerordenen (1925)[9] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1925)[10] Storbånd av Leopoldsordenen (1931)[11] Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1926)[12] Elefantordenen (1926)[13] Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden[14] Suojeluskuntain rautainen ansioristi[14] 1. klasse av Trestjerneordenen (1926)[15] Kommandør av Finlands hvite roses orden (1919)[16] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
|
| |
Lauri Kristian Relander, Finlands andre president. Bilde fra før 1931; frimerke fra 1983
| ||
Agronom og politiker rediger
Ved fødselen fikk han navnet Lars Kristian, men som for så mange av hans generasjon ble navnet finnifisert til Lauri Kristian mens han var ung. Han var sønn av en agronom, og begge bestefedrene var prester. Han var født og vokste opp i Kronoborg i Karelen, et område som ikke lenger er finsk territorium. Han begynte ved Helsingfors universitet i 1901, og avla eksamen som agronom i 1907. Han ble dr.agric. i 1914, på en avhandling om plantekulturer, skrevet på tysk. Han arbeidet som planteforsker ved en forsøksgård fra 1908 til 1917, og hadde et omdømme som en av landets fremste i sitt fagfelt, men lyktes ikke i å få stilling ved universitetet. Professor, senere statsminister, Aimo Cajander var en av de som blokkerte Relander.
Relander ble valgt inn i parlamentet i 1910, og fra 1917 var han en del av Bondepartiets ledelse. Partiet var i fremgang på denne tiden (13% av representantene i 1917, 21% i 1919) og Relander var parlamentets president i 1919-20. I 1920 ble han utnevnt til fylkesmann i Viborgs län.
Presidentvalget i 1925 ble gjennomført som indirekte valg, med 300 valgmenn. Relanders kandidatur som Bondepartiets mann ble ikke avklart før én dag før valgmennene trådte sammen. Han ble løftet frem av partiets avdelinger i hans karelske hjemtrakter, på et tidspunkt da andre av partiets menn (Santeri Alkio, Kyösti Kallio og Eero Pehkonen) hadde takket nei til kandidaturet. Relander ble ikke valgt før i tredje valgomgang, med 172 mot 109 stemmer, og det er kjent at Svenska Folkpartiet ga sin støtte til Relander fordi hans kone Signe Maria Österman var svensktalende.
President rediger
Som president ble Relander kritisert for å føre en utydelig politisk kurs og for dårlig skjønn i valg av rådgivere. Situasjonen ble ikke bedre av personlige motsetninger mellom ham og andre ledende menn i hans parti, i særlig grad rivalen Kallio, og av at Relanders presidentperiode var preget av mindretallsregjeringer. Selv om Relander personlig i noen henseende knyttet seg til den høyrenasjonalistiske Lappobevegelsen (et møte og håndtrykk med bevegelsens leder var blant de ting han senere kom til å angre mest på fra sin presidentperiode), hører det også med til hans ettermæle at han bidro til å dempe konfliktene i den unge finske nasjonen: språkfrontene, og frontene mellom de hvite og de røde ble dempet. Særlig betydning hadde det at Relander i 1926 aktivt bidro til å innsette den første sosialdemokratiske regjeringen, under ledelse av Väinö Tanner, også den en mindretallsregjering.
Finlands utenrikspolitikk ble videreført i en isolasjonistisk retning, med sikte på å understeke den unge nasjonens selvstendighet og uavhengighet, særlig vis-à-vis den urolige naboen i øst. Relander reiste likevel på flere offisielle utenlandsreiser, til nabolandene Estland, Sverige, Latvia, Danmark og Norge. Reisevirksomheten hadde en slikt omfang at han fikk tilnavn som Reslander (svensk) og Reissu-Lassi (finsk). Reisevirksomheten må likevel sees i lys av forgjengerens uvilje mot statsbesøk.
I ettertid rediger
Relander spilte en aktivt manipulerende rolle under presidentvalget i 1931 og bidro til at partifellen og rivalen Kallio tapte valget til fordel for Pehr Evind Svinhufvud fra Samlingspartiet.
Etter sin avgang fra politikken var han sjef for Suomen maalaisten paloapuyhdistys, et brannforsikringsselskap for landbruket.
Relanders dagbøker ble utgitt i 1967-68. De viste på den ene siden at presidenten hadde hatt en klarere politisk agenda enn den samtidige kritikere hadde oppfattet, og på den annen side at presidenten hadde næret betydelig usikkerhet omkring sin rolle.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 177751217[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 11891040, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 108[Hentet fra Wikidata]
- ^ Valdības Vēstnesis, hefte 262, utgitt 17. november 1928[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Vabaduse Risti Diplomid», side(r) 27, besøkt 8. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges statskalender 1940[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 488[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helsingin Sanomat, side(r) 6, utgitt 10. februar 1931[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norges statskalender, side(r) 1074, utgitt 1940[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.com, side(r) 464[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Aikalaiskirja, side(r) 552, utgitt 1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ Valdības Vēstnesis, hefte 260, utgitt 17. november 1926[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 57[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Finlands nasjonalbiografi (hovedkilde for artikkelen)
- Tihonen, Seppo: The Finnish Presidency as an Institution, 1999
- (sv) Lauri Kristian Relander hos Finlands riksdag