Laura Ingalls
Må ikke forveksles med Laura Ingalls Wilder
| Laura Ingalls | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. des. 1893 Brooklyn | ||
| Død | 10. jan. 1967[1] (73 år) Burbank | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Harmon Trophy | ||
.jpg)
.jpg)
Laura Houghtaling Ingalls (14. desember 1893 – 10. januar 1967) var en flyver som vant Harmontroféet i 1934. Hun ble arrestert i desember 1941 og dømt for å ha unnlatt å registrere seg som en betalt naziagent, og sonet 20 måneder i fengsel.
Tidlig liv rediger
Hun ble født i Brooklyn, New York 14. desember 1893 til Francis Abbott Ingalls I og Martha Houghtaling (1865-1930). Martha var datter av David Harrison Houghtaling fra Kingston, New York, som var etterkommer av Jan Willemsen Hoogteling, som kom til Ny Amsterdam den 9. mai 1661.
Laura Ingalls skrev om sin mor: «Min mor hadde til tider dårlig helse og var svært emosjonell uten tilstrekkelig selvdisiplin; bortskjemt av foreldrene som mente at hun var fantastisk og kunne mestre hva som helst. Strålende på mange måter, hun hadde den egenskap jeg synes var mest spennende ved den amerikanske karakter, evnen til å mestre problemer og gjøre det umulige. Jeg vokste opp under en slik innflytelse.»
Søsken rediger
Hennes bror var Francis Abbott Ingalls II (1895-1978) som også var født i Brooklyn. Francis registrerte seg til det militære mens han gikk på en militær skole i Tuxedo Park, New York som menig i infanteriet. Han var offiser i både første verdenskrig og andre verdenskrig. Francis giftet seg med Mabel Morgan Satterlee (1901-1993) 19. september 1926. Mabel var datter av Herbert Livingston Satterlee og Louisa Pierpont Morgan, datter av J. P. Morgan.
Luftfart rediger
Ingalls mest kjente flyginger ble foretatt i 1934 som ga henne en Harmontroféet. Hun fløy i en Lockheed Air Express fra Mexico til Chile, over Andesfjellene til Rio de Janeiro, videre til Cuba og deretter til Floyd Bennett-Field i New York. Det var den første flyvingen over Andesfjellene utført av en amerikansk kvinne. Hun foretok den første solo flyturen rundt Sør-Amerika i et landfly, og den første flyturen foretatt av en kvinne fra Nord-Amerika til Sør-Amerika, og satte en kvinnes distanserekord på 17 000 km.
Aktiviteter som tysk agent rediger
I desember 1941 ble Ingalls funnet skyldig av en jury for å unnlate å registrere seg for regjeringen som en Nazi-agent i strid med Foreign Agents Registration Act av 1938. Hun hadde fått om lag 300 dollar i måneden fra Baron Ulrich von Gienanth (Ulrich Freiherr von Gienanth), Gestapos leder i USA, men offisielt ansatt som sekretær ved den tyske ambassaden i Washington. Under rettssaken kom det frem at von Gienanth hadde oppmuntret Ingalls til å delta i America First Committee.
Ingalls var blitt arrestert i slutten av september 1939 for overtredelse av forbudet om flyvning over det Hvite Hus, men ble sluppet ut etter kort tid. Hun hadde kastet ut anti Lend-Lease-brosjyrer over Washington DC fra sin Lockheed Orion endekker.[2] Etter invasjonen av Frankrike, foreslo hun for von Gienanth idéen om å fly solo til Europa hvor hun skulle fortsette sin kampanje for å fremme den nazistiske sak. Von Gienanth ba henne bli i Amerika for å fortsette sitt arbeid for The Amerca First Committeete hvor hun ga populære foredrag. I foredragene latterliggjorde hun Amerika som et «elendig demokrati» og ga nazihilsen. Hun ble rost for sin veltalenhet. Hun hadde gjort en grundig studie av Adolf Hitlers "Mein Kampf", som hun bygde mange av sine taler på, så vel som hefter av Hitler som My New Order og Germany And The Jewish Question samt Elizabeth Dillings bøker The Roosevelt Record og Octopus.[3][4]
Hun forventet at Hitler ville vinne krigen. I april 1941 skrev hun til en tysk offentlig tjenestemann: «En dag vil jeg rope min triumf til en stor leder og et stort folk... Heil Hitler!». Etter den tyske krigserklæringen 11. desember 1941, gikk hun rett til Washington for å få en liste over kontakter fra von Gienath og ble arrestert en uke senere. Under saken om hennes prøveløslatelse vitnet FBI om at de hadde holdt henne under overvåking i flere måneder.[5][3]
Ingalls ble fengslet og fikk en dom på åtte måneder til to års fengsel den 20. februar 1942. Hun ble overført fra fengslet i District of Columbia til West Virginia Women's Reformatory i Alderson, Vest-Virginia 14. juli 1943, etter slåsskamp med andre innsatte.[3] Hun slapp ut 5. oktober 1943 etter 20 måneder. Fengselsoppholdet hadde ikke endret hennes syn. Kurt tid etter hun var blitt løslatt, kom hun med sin oppfatning av landgangen i Normandie: Hun skrev følgende
Hele denne invasjonen er et maktbegjær, en blodfylt orgie i en krig som er uhellig og som USA vil bli kalt til forferdelig regnskap for... De [nazistene] kjemper mot en felles fiende. De kjemper for Europas uavhengighet – uavhengighet fra jødene. Bravo![6]
Etter at hennes prøvetid var avsluttet i juli 1944, ble Ingalls arrestert ved den meksikanske grensen. Hennes koffert inneholdt opprørsk materiale, inkludert notater hun hadde gjort av japanske og tyske kortbølgeradio-sendinger. Hun ble nektet innreise i Mexico, men ble ikke tiltalt.[3] Ingalls søkte om benådning i 1950, men hennes søknad om nåde ble avvist to ganger. Ved den siste ble det uttalt at Ingalls hadde vært av «spesiell verdi for den Nazistiske propagandamaskin».[7]
Referanser rediger
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Laura Ingalls (aviator), SNAC Ark-ID w63b8cs3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Frederickson, Kari (1996).
- ^ a b c d Glen Jeansonne (9 June 1997).
- ^ Amanda Bradley (7 April 2011).
- ^ Emily Yellin (2004).
- ^ Amanda Bradley (7. april 2011). «Women of the Far Right Part 2: Catherine Curtis, Laura Ingalls, & Agnes Waters». Counter-Currents Publishing. Besøkt 27. februar 2016.
- ^ «Laura H. Ingalls - Just One Flight Too Many!». Arkivert fra originalen 6. juli 2016. Besøkt 10. oktober 2016.