Landkreis Löbau-Zittau

Landkreis Löbau-Zittau var en Landkreis i den østligste delen av Fristaten Sachsen, langs grensen mot Polen. Kretsen ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Löbau, Landkreis Zittau og enkelte av de sørlige kommunene i Landkreis Görlitz.

Landkreis Löbau-Zittau

Våpen
Riksvåpen

Kart over Landkreis Löbau-Zittau

DelstatSachsen
StatusLandkreis
Grunnlagt1994
Opphørt2008
HovedstadZittau
Styreform
 – Statsminister:

Günter Vallentin (CDU)
Areal698,54 km²
Befolkning138 772 (31. desember 2007)
Bef.tetthet198,7 innb./km²
Offisielle språkTysk og sorbisk
Kart
Landkreis Löbau-Zittau
50°54′N 14°48′Ø

Geografi

rediger

Kretsen grenset i nord mot Niederschlesischer Oberlausitzkreis og den kretsfrie byen Görlitz, i vest mot Landkreis Bautzen, i øst mot det Nederschlesiske voivodskap i Polen, og i sør mot Tsjekkia. Kretsen var med i Euroregion Neiße.

Viktige elver i kretsen var Lausitzer Neiße, Mandau og Löbauer Wasser. I tillegg var også kretsen setet for kilden til elven Spree. Den tyske delen av Lausitzer Gebirge lå i den sørlige delen av kretsen i form av Zittauer Gebirge. De høyeste fjellene er Lausche (793 m) og Hochwald (749 m).

Historie

rediger

I slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet trengte tyske bønder seg inn på slavisk befolket område som bosettere. Bosetningene bestod som regel av landsbyer. I året 1346 ble byene Bautzen, Kamenz, Lauban, Löbau, Görlitz og Zittau slått sammen til Oberlausitzer Sechsstädtebund med Löbau som hovedsete.

Fra året 1346 tilhørte området kongeriket Böhmen i forbund med Markgrevskapet Oberlausitz. Omkring 300 år senere ble det i 1635 innlemmet i territoriet til kurfyrstedømmet Sachsen.

1500-tallet opplevde distriktet et kraftig oppsving i bosetningene grunnet en produksjon med veving av lin. Som følge av dette hadde Zittau de rikeste jordeierne i det sørlige Lausitz.

I 1722 ble byen Herrnhut grunnlagt. Greve Nikolaus Ludwig von Zinzendorff gjorde det mulig for religiøse flyktninger fra Böhmen og Mähren å finne tilflukt i området. På 1700-tallet og 1800-tallet kom der etterhvert inn flere tilstrømninger av religiøse flyktinger fra Böhmen.

På midten av 1800-tallet ble hjemme-veveriene gradvis omdannet til en industriell storproduksjon. Igjen førte dette til en befolkningsvekst i småstedene, og Zittau ble det industrielle sentrum i Oberlausitz. Bygningen av jernbanestrekningene Görlitz–Zittau, Zittau–Reichenberg (Böhmen), såvel som smalsporbanen Zittau–Oybin/Jonsdorf, bidro også til veksten i stedet.

Ved Löbauer Berg ble det 28 meter høye tekniske minnesmerket König-Friedrich-August-Turm bygd av støpejern i 1854 som det eneste i sitt slag i Europa. Knapt 150 år senere ble det våpenskjoldet til Landkreis Löbau.

I 1888 ble Zittauens lange historie innenfor bygging av kjøretøyer innledet. Og i begynnelsen av 1900-tallet hadde den industrielle produksjonen fullstendig fortrengt betydningen av produksjonen i hjemmeindustrien. Det oppstod en befolkningskonsentrasjon i større byer med større virksomheter knyttet til den tekniske og industrielle revolusjon.

Området ble stort sett spart for den andre verdenskrigens ødeleggelser. Etter krigen ble det satt en grense langs Lausitzer Neiße, og den tysktalende befolkningen ble fordrevet fra områdene øst for denne elven.

Under kretsreformen i Den tyske demokratiske republikk den 25. juli 1952 ble Kreis Löbau og Kreis Zittau opprettet i området. Under Die Wende like før Tysklands gjenforening ble det igangsatt en omstruktureringsprosess innenfor alle deler av næringslivet. Det fant sted en stor nedbemanningsprosess i yrkeslivet, men også en utvikling av en ny infratruktur.

Under kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble det foreslått å slå sammen kretsene Löbau og Zittau, såvel som Eigensche Kreis fra Landkreis Görlitz under navnet Sächsischer Oberlausitzkreis. Denne benevnelsen var historisk begrunnet i at Zittau hadde vært hovedsete i den nye nabokretsen Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Navnet ble ikke godkjent av forfatningsdomstolen, og kretsen ble i stedet opprettet under navnet Landkreis Löbau-Zittau. På samme måte ble den foreslåtte benevnelsen Landkreis Westlausitz-Dresdner Land heller ikke anerkjent på det som fikk navnet Landkreis Kamenz

Gjennom kommunereformen i 1999 ble antallet kommuner kraftig redusert gjennom kommunesammenslåinger.

I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Löbau-Zittau slått sammen med Niederschlesischer Oberlausitzkreis og den kretsfrie byen Görlitz til den nye kretsen Landkreis Görlitz den 1. august 2008.

Kretsvåpen

rediger
 
Våpenet til Landkreis Löbau-Zittau

Kretsens nye våpen ble antatt ved at det i 1994 ble utlyst en konkurranse, der et forslag fra 1995 av Löbauer Dieter Strahl gikk av med seieren. Med 44 stemmer for, 6 i mot og 6 blanke stemmer vedtok Kretsdagen det nye emblemet den 27. mars 1996. Den 29. mai 1996 ble det godkjent av Regjeringspresidiet i Dresden.

Fargene gul og hvit symboliserer metallene gull og sølv. Bakgrunnen er blå og bygningene gule. Våpenet fremstiller en bestemt hustype (Umgebindehaus) som er vanlige i Schlesien, Oberlausitz, det nordlige Böhmen og Sächsische Schweiz, og som var typiske arbeidshus i hjemme-industrien fra 1500-tallet og fremover. På sidene er det avbildet to tårn som symboliserer rådhuset i Löbau (til venstre) og rådhuset i Zittau (til høyre). Bygningene er dekt med arkitektoniske komponenter av gull og sølv.

Byer og kommuner

rediger

Landkreis Löbau-Zittau bestod av 9 byer og bykommuner, og 23 andre kommuner (Gemeinde). 23 av disse kommunene inngikk i 8 såkalte forvaltningsfellesskap eller interkommunale samarbeidsavtaler. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2006.

Byer

  1.   Bernstadt auf dem Eigen (4.003)
  2.   Ebersbach (8.630)
  3.   Herrnhut (2.821)
  4.   Löbau (17.695)
  5.   Neugersdorf (6.227)
  6.   Neusalza-Spremberg (3.875)
  7.   Ostritz (2.847)
  8.   Seifhennersdorf (4.562)
  9.   Zittau (29.835)

Forvaltningsfellesskap

Kommuner

  1.   Beiersdorf (1.287)
  2.   Berthelsdorf (1.751)
  3.   Bertsdorf-Hörnitz (2.503)
  4.   Dürrhennersdorf (1.183)
  5.   Eibau (4.846)
  6.   Großhennersdorf (1.553)
  7.   Großschönau (6.416)
  8.   Großschweidnitz (1.434)
  9.   Hainewalde (1.753)
  10.   Jonsdorf (1.825)
  11.   Lawalde (2.100)
  12.   Leutersdorf (4.145)
  13.   Mittelherwigsdorf (4.172)
  14.   Niedercunnersdorf (1.669)
  15.   Obercunnersdorf (2.156)
  16.   Oderwitz (5.833)
  17.   Olbersdorf (5.699)
  18.   Oppach (2.924)
  19.   Oybin (1.607)
  20.   Rosenbach (1.718)
  21.   Schönau-Berzdorf (1.765)
  22.   Schönbach (1.350)
  23.   Strahwalde (798)