Landkommisjonen av 1661
Landkommisjonen av 1661 ble opprettet i Christiania for å registrere all eiendom i Norge i en jordebok. Formålet var å gi grunnlag for en ensartet skattelegging, særlig med tanke på landsskatten. Kommisjonen ble nedsatt av kongen 17. januar 1661, ett år etter vedtakelsen av enevoldsarveregjeringsakten for Danmark–Norge. Jordeboken av 1661 som omfattet hele Norge, var ferdig allerede til arvehyllingen 15. august 1661.[1][2][3]
Bakgrunn, formål og oppnevning rediger
Bakgrunnen for opprettelse av kommisjonen var riksstyrets ønske om et ensartet skattesystem. Dette kan ha skyldtes de finansielle problemer som hadde oppstått etter konfliktene med Sverige. En grunn kan også ha vært det nye eneveldige statsstyrets ønske om å få oversikt over skattefundamentene og et nytt, varig grunnlag for skatte-utlikningen. Særlig viktig var det å opprette et ensartet utlikningsprinsipp for den såkalte landskatten, den viktigste av skattene. Landsskatten som også ble kalt kontribusjonen, var fastsatt ved Hannibal Sehesteds skatteordinans av 20. mai 1644. Flere eksperimenter etter dette hadde vist at skattene måtte legges på gårdene, med landskylda som utlikningsgrunnlag. Landskylda var egentlig den avgiften en leilending måtte betale til eieren, men selveiergårdene ble også skyldlagt etter det samme prinsippet. Landskylda ble derfor uttrykk for hvilken verdi gården hadde som produksjonsenhet. Instruksen konstaterte imidlertid at «Landsskylden saa ulige er sat på Gaardene, at skatten ikke tilvisse derefter kan lignes».[4][5]
Kongens instruks for «den almindelige Landkommision» var «aa forfatte os en fullkommen riktig jordebog». For landeiendommer skulle jordeboken inneholde opplysninger om «hvad den [gården] skylder, hvo den besidder og bruger, hvor mange Lods-Eiere derudi ere, og hvo der følger eller råder Bygselen». Dersom det fantes tilliggende lunnende (rettigheter) skulle disse også registreres. Kommisjonen kunne dessuten gi pålegg, for eksempel om å anlegge «humlehauge».[1][6]
For byeiendommer var instruksen at kommisjonen skulle «taxere huse og eiendomme og gjøre forskjell paa enhvers situation og beleilighet for trafiquen». I byene skulle det også gis oppgave over det hver hadde i «fri rentepenge og deres formue». Kongen ville også ha innsyn i byregnskapet, oversikt over inn- og utførselsprivilegier og tollinntekter.[6]
Ideen til landkommisjonen kan ha kommet fra Niclas Poulsen, en av de to lederne av det nye skattedirektoratet eller «landkommissariatet» på Akershus.[5]
Kommisjonen ble opprettet i Christiania og ledet av kirkekommissær Titus Bülche. Det var opprettet åtte underkomiteer for kommisjonen, en for hvert av de åtte lagdømmene på den tiden. Underkomiteene arbeidet helt selvstendig. Kommissærene kunne ikke nå alle eiendommene, så de søkte opplysninger fra lokale representanter for bøndene og embetsmenn på tingene, og fikk på denne måten de opplysninger det var behov for.[1][6][2][3][7]
Jordeboken av 1661 rediger
Resultatet for landeiendommenes vedkommende var stort sett at eiendommen ble registrert. En direkte pengetaksering av alle landeiendommer med betydning for skatteleggingen, kom først i 1802. De ble rubrisert i fire kategorier:
- Krongods, som også omfattet kirkegods som kongen hadde konfiskert ved reformasjonen («Vort og lenenes underlagte gods og eiendele»),
- kirkegods,
- adelsgods (som utgjorde 8 % av eiendommene) og
- odels- og pantegods. Pantegods var all ikke-adelig privat eiendom fordelt på selveiergods og gods som var festet bort. Dette var den største delen av eiendomsmassen.[8][3][6]
Byeiendommene ble taksert i penger, slik instruksen gikk ut på. En sammenlikning av verdiene på henholdsvis land- og byeiendommer viser at byeiendommene lå relativt høyt i verdi. Det kan skyldes ulike prinsipper for verdifastsettelsen. Byeiendommene var blitt del av pengeøkonomien i videre forstand. De kunne omsettes og pantsettes fritt. Jorbrukseiendommene derimot, var låst til produksjon av landbruksprodukter. Dette sammen med det odelsrettslige båndet, bidro til å holde verdiene nede.[6]
Kommisjonen arbeidet raskt. Jordeboken av 1661 lå ferdig til arvehyllingen 15. august 1661. I tillegg til den alminnelige jordeboka, ble det også laget spesialjordbøker av ulike slag.[1][6][2][3]
Betydning og videre utvikling rediger
Jordebøkene fikk ikke betydning som et varig jordregister, slik man hadde tenkt seg. Det kan ha skyldtes at instruksen var uklar med hensyn til hva «gården» som skulle registreres, egentlig var. En annen grunn kan ha vært at kommisærene ved registreringen ikke tok hensyn til om de registrerte en levende agrar inndeling eller en stivnet, offisiell inndeling av eiendom. Skatkammerkollegiet registrerte i desember 1661 at jordebøkene skulle tjene «til visse effterretning vdi Eders Kongl. May Rente Cammer vdi alle Tilfelle».[5]
Den 20. september 1663 ble det ved kongelig reskript pålagt å utarbeide en ny matrikkel i Norge. For andre gang på kort tid ble dermed samtlige eiendommer i landet registrert. Matrikkelen fikk i motsetning til jordeboka stor betydning for skatteleggingen av eiendommer helt frem til 1800-tallet.[7]
Referanser rediger
- ^ a b c d Hallvard Bjørkevik (1969). «Jordebok for Romsdalen futedøme». Landkommisjonen 1661/Samnemnda for lokalhistorisk gransking i Nidaros bispedømme. Besøkt 18. juli 2022.
- ^ a b c Handbok i Norges historie : redaksjon: Knut Mykland ... [et al.]. B. 3:2 : Norge under eneveldet : 1660-1720, side 56.
- ^ a b c d Bagge, Svein; Mykland, Knut. Norge i dansketiden : 1380-1814. s. 164, 165, 168, 172. ISBN 8202123690.
- ^ Jordebok for Romsdalen futedøme : (Riksarkivet i Oslo, Rentekammeret, Landkommisjonen 1661 pk. 27) ; forord: Halvard Bjørkvik
- ^ a b c Holmsen, Andreas (1979). Gård, skatt og matrikkel. Universitetsforlaget. s. 17, 166 flg, 289. ISBN 8200018806.
- ^ a b c d e f Sandnes Nygård, Mons (1977). «Landkommisjonen 1661». Eigedomsavhending i norsk rettshistorie. Universitetsforlaget. s. 92 flg. ISBN 8200016064.
- ^ a b Bagge, Sverre; Mykland, Knut (1987). Gjennom nødsår og krig 1648-1720. Cappelen. s. 144. ISBN 8202109337.
- ^ Rudjord, Kåre (1976). «Rikssamlingstid på Agder». Rikssamlingstid på Agder. Kristiansand: Studentbokhandelen a/l. s. 33. ISBN 8272140004.