Lamine Diack
Lamine Diack (født 7. juni 1933 i Dakar, død 3. desember 2021) var en senegalesisk lengdehopper og idrettsleder. Han var formann for Société Nationale des Eaux i Senegal (SONES) fra 1995–2001. Den 8. november 1999 tok han over som president for Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF), først som fungerende president etter at Primo Nebiolo døde, men som valgt president fra 2001, og ble gjenvalgt til sin andre periode oktober 2011,[6] og var president frem til Sebastian Coe overtok vervet i august 2015.[7] Han er også medlem av Den internasjonale olympiske komité.
Lamine Diack | |||
---|---|---|---|
Født | 7. juni 1933[1] Dakar | ||
Død | 3. des. 2021[2] (88 år) Dakar[3] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, friidrettsutøver, idrettsleder | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Ecole nationale des impôts | ||
Barn | Papa Massata Diack | ||
Nasjonalitet | Senegal[4] | ||
Medlem av | Den internasjonale olympiske komité (1999–2013) | ||
Utmerkelser | 13 oppføringer
Kommandør av Løveordenen
Bernardo O'Higgins-ordenen Silver Olympic Order (1990) Ridder av Æreslegionen Ekvatorialstjernens orden Den oppadstigende sols orden Den sentralafrikanske anerkjennelsesorden (2005) Vennskapsordenen Kommandør av Det gode håps orden Offiser av Ungarns fortjenstorden Bislett-medaljen (2005) 1. klasse av Ukrainas fortjenstorden Honorary doctor of the Beijing Sport University (2006)[5] | ||
Sport | Friidrett | ||
Idrettskarriere
redigerDiack var selv lengdehopper på slutten av 1950-tallet. Han vant det franske mesterskapet i 1958 med 7,63, og holdt den franske og vestafrikanske rekorden fra 1957 til 1960. Han personlige rekord er 7,72 fra 1959.
Domfellelse i 2020
redigerPåtalemyndigheten i Frankrike tok ut tiltale mot en gruppe tidligere idrettsledere, deriblant Diack, for korrupsjon med sikte på å skjule russisk doping, spesielt i forbindelse med OL i London i 2012.[8]
18. juni 2020 ble rettssaken mot Diack, eks-sjef for Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF), og fem andre mennesker, inkludert sønnen Papa Massata Diack, avsluttet. Forsvaret til Lamine Diack ba om ettergivelse av retten, med særlig henvisning til Diacks alder (87 år).
16. september 2020 ble Diack dømt til fire års fengsel, hvorav to år ubetinget, for hans engasjement i et korrupsjonsnettverk som hadde til hensikt å skjule dopingsaker i Russland. Diack ble dømt for aktiv og passiv bestikkelse og tillitsbrudd og ble dømt til en bot på opptil 500 000 euro. Advokatene til Diack kunngjorde umiddelbart at han anket.[9][8]
Forestående rettergang
redigerDen franske påtalemyndigheten har tatt ut separat tiltale mot Diack og hans sønn Papa Massata Diack for korrupsjon i forbindelse med OL i Rio de Janeiro i 2016, samt i forbindelse med OL i Tokyo i 2020. Per september 2020 er det ikke klart når denne separate straffesaken vil bli ført for retten.[9]
Referanser
rediger- ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 251458[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Muere Lamine Diack, expresidente de la Federación Internacional de Atletismo», verkets språk spansk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rfi.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, «名誉博士学位批准、授予名单(截至2008年12月)», verkets språk kinesisk, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ iaaf.org (24. august 2011): IAAF Congress Day 1 – Daegu 2011: ELECTION RESULTS, 24 Aug - update! Arkivert 14. september 2011 hos Wayback Machine., hentet 13. august 2012
- ^ «Sebastian Coe valgt til ny friidrettspresident». Aftenposten. 19. august 2015. Besøkt 19. august 2015.
- ^ a b Ingle, Sean (16. september 2020). «Lamine Diack found guilty of corruption and sentenced to two years in prison». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 16. september 2020. «The former head of global athletics, Lamine Diack, has been found guilty of corruption for covering up Russian doping cases in exchange for bribes and sentenced to four years in prison – two of which have been suspended – and fined €500,000 (£455,000). (---) Several other senior figures in track and field, including the president’s son Papa Massata Diack and the sport’s former head of anti-doping Gabriel Dolle, were also given jail sentences for their part in a scheme in which 23 Russian athletes had their doping sanctions waived so they could compete at the London 2012 Olympics and 2013 world championships in Moscow. | The scheme, which was called “full protection”, was said by prosecutors to have been first suggested by Lamine Diack at a meeting with the then Russian sports minister, Vitaly Mutko, in November 2011. Diack Sr, president of what was then the International Association of Athletics Federations, then directly or indirectly solicited £3.1m from athletes to conceal their offences so they could continue competing.»
- ^ a b «Lamine Diack condamné à quatre ans de prison, dont deux ferme – Jeune Afrique». JeuneAfrique.com (på fransk). 16. september 2020. Besøkt 16. september 2020. «Les avocats de Lamine Diack avaient réclamé la relaxe, mais espéraient surtout que leur client évite la prison. Dans l’immédiat, Lamine Diack n’en a pas fini avec la justice française. Avec son fils, il est mis en cause dans une seconde enquête à Paris sur des soupçons de corruption dans l’attribution des JO de Rio-2016 et de Tokyo-2020. Lamine Diack sera bientôt entendu dans ce dossier.»
Eksterne lenker
rediger- (de) Lamine Diack – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Lamine Diack – Olympics.com
- (en) Lamine Diack – Olympic.org
- (en) Lamine Diack – Olympedia
- (fr) Lamine Diack – Fédération française d athlétisme
- (en) Lamine Diack – Track and Field Statistics