Lakune (fra latin lacuna, «hull»; det samme som ord som lagune)[1] betyr tomrom, hull, og viser til et hull eller manglende tekst i et manuskript, inskripsjon, maleri eller musikalsk verk.[2] Uttrykket brukes oftest som betegnelse på manglende ord eller avsnitt i tekster, spesielt håndskrevne manuskripter,[3] eksempelvis «et håndskrift med store lakuner».[1]

Første side av Codex Boernerianus fra 800-tallet med lakune i Paulus' brev til romerne 1:1-4.

Forvitring fra vær, klima og miljø, morkne ved naturlig forråtnelse, og andre skader i gamle manuskripter eller inskripsjoner er som regel årsaken til lakuner, ved at ord, setninger, eller avsnitt mangler eller er uleselig. Palimpsest, det vil si manuskripter på pergament som er blitt skrapet for gjenbruk, er særlig utsatt. For å rekonstruere den opprinnelige teksten må konteksten, sammenhengen, vurderes nøye. I papyrologi og i tekstkritikk kan det føre til motstridende rekonstruksjoner og tolkninger av det som mangler. Publiserte tekster som inneholder lakuner velger således ofte å markere stedene ved parenteser, slik som i dette eksempelet: «Hæren ankom [...] og slo leir.»

Referanser rediger

  1. ^ a b «lakune», Bokmålsordboka
  2. ^ «lacuna (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «lakune», Den danske ordbok

Eksterne lenker rediger