Lagård fengsel

Lagård fengsel, også kjent som Stavanger Kretsfengsel eller Polizeigefängnis Stavanger, ble etablert i 1864 på Lagårdsveien 43 i Stavanger. Bygningen, som er tegnet av de anerkjente arkitektene Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer, fungerte som et sentralt fengsel i regionen og internert både politiske fanger og motstandsfolk under andre verdenskrig. Den enkle utførelsen i pusset tegl, som er stilistisk beslektet med middelalderske industrielle bygninger, gjorde den til et historisk landemerke. Fengselet var i drift til 1964, da nye Stavanger fengsel ble åpnet på Finnestad. Etter nedleggelsen har bygningen blitt brukt som et sosialt lavterskeltilbud.

Lagård fengsel
Beliggenhet
Adresse		Lagårdsveien 43
Drift
Lagård Fengsel 58°57′43″N 5°44′12″Ø

Historie

Byggingen og arkitekturen

Fengselet på Lagårdsveien ble ferdigstilt i 1862 etter typetegninger av arkitektene Schirmer & von Hanno. Den ble designet som en enkel, enetasjes paviljong i pusset tegl med en høy grunnmur i naturstein, uten dekor. Stilistisk sett var bygningen beslektet med enkle, middelalderinspirerte industribygninger, en estetikk som var typisk for det tidlige fengselsvesenet i Norge.

Under andre verdenskrig

Under den tyske okkupasjonen ble Lagård fengsel, også kjent som Polizeigefängnis Stavanger, brukt som politifengsel av Gestapo og SS. Fengselet ble beryktet for sin brutale behandling av krigsfanger, særlig russiske soldater og politiske fanger. Theofil Skaletz, som hadde rang av SS-Hauptscharführer, var sjef for fengselet og fikk et skummelt rykte på seg for sin brutalitet mot både norske og russiske fanger. Etter krigen ble han dømt av en britisk militærdomstol for krigsforbrytelser. En annen vokter, Fritz Feuerlein, ble også kjent for sin sadisme og ble omtalt som "Barrabas" blant lokalbefolkningen. Feuerlein hadde tidligere tjenestegjort i Praha og Theresienstadt, og han ble dømt til livsvarig fengsel av britene etter krigen for drap på britiske statsborgere.

Polizeigefängnis Stavanger

Polizeigefängnis Stavanger, også kjent som fengsel A, ligger på Lagårdsveien 43. Dette fengselet fungerte under den tyske okkupasjonen som et politifengsel for Gestapo og SS, samt et husfengsel i Eiganesveien 17 (Gestapokjelleren)

Ledelse:

• Theofil Skaletz: SS-Hauptscharführer og leder av fengselet, ble dømt av britisk militærdomstol for krigsforbrytelser mot russiske krigsfanger.
• Fritz Lorenz: Politifengsel H.Wachtm.
• Fritz Feuerlein: SS-Untersturmführer, dømt av britiske myndigheter for drap på fanger i forbindelse med Operasjon Freshman; han ble idømt livsvarig fengsel.
• Kurt Steinke: SS-Untersturmführer.
• Willy Bachner: SS-Untersturmführer.
• Karl Hofer: SS-mann (også tilknyttet IV N).
• Arthur Priesmann: Politioffiser, Ordnungs Polizei (Orpo), også tilknyttet IV N.
• Schiffner: Politioffiser, Ordnungs Polizei (Orpo).
• Grosse: Politioffiser, Ordnungs Polizei (Orpo).

Henrettelser og mishandling

I 1944 utførte Feuerlein og Skaletz flere henrettelser av russiske krigsfanger ved nakkeskudd, på ordre fra Gestapo-sjef Friedrich Wilkens. En av henrettelsene fant sted ved den russiske kirkegården i Stavanger, der fangene ble drept og begravet i fellesgraver. I november 1944 ble tre jødiske fanger fra Skadberg-leiren overført til Lagårdsveien, mishandlet og senere henrettet. Flere av fangene var ofre for brutal tortur, og fengselet fikk et fryktet rykte i regionen.

Fluktforsøk og motstand

Noen av fangene på Lagårdsveien var motstandsfolk, inkludert Helge Hansen, som deltok i sabotasjeaksjoner mot okkupasjonsmakten. Hansen ble arrestert og torturert, men greide å flykte fra fengselet lille julaften 1942. Etter en dramatisk flukt klarte han å nå Sverige og fortsatte motstandskampen derfra. Han kom tilbake og utførte flere aksjoner blant annet likvideringen av Leonard Wickstrøm og sprengningen av knottfabrikken i november 1944, sammen med gruppa si.

Overfylte fengsler og fangetransporter til Grini

Lagård fengsel (eller Fengsel A) raskt overfylt av fanger, særlig etter arrestasjoner av motstandsfolk. For å frigjøre plass til nye arrestanter, besluttet de tyske okkupantene å sende flere store fangetransporter fra Stavanger til Grini fangeleir i Akershus. Disse transportene fant sted 20. september, 20. oktober og 1. desember 1943, med omtrent 150 fanger sendt til Grini i løpet av denne perioden. Flertallet av de overførte fangene tilhørte den kommunistiske motstandsbevegelsen i Stavanger, inkludert medlemmer av den såkalte Tjemsland-gruppa.

De omfattende arrestasjonene av kommunistiske motstandsfolk, samt aksjoner mot politifolk og studenter, førte til at fengselet i Lagårdsveien ble overfylt. Totalt ble rundt 130 personer fra den kommunistiske organisasjonen, samt 70 politifolk, studenter, menn og kvinner, sendt til Grini under disse transportene. Dette gav de tyske styrkene rom til å fylle fengselet med nye arrestanter, ettersom motstandskampen i Stavanger-området fortsatte å intensivere.

Operasjon Freshman og henrettelser

I november 1942 ble Lagårdsveien også kjent for sin forbindelse til den mislykkede britiske Operasjon Freshman, hvor flere britiske soldater som overlevde flystyrten ble tatt til fange og ført til Lagård fengsel. Etter harde avhør ble de torturert og henrettet av tyske SS-vakter i Stavanger og andre steder, noe som senere har blitt markert med minnesmerker for de falne.

Noen av fangene som satt på Lagård fengsel under krigen

Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, var Lagård fengsel et sted hvor mange motstandsfolk og politiske fanger ble holdt. Blant dem som ble fengslet her, finner vi flere som senere ble kjent for sin innsats i motstandsbevegelsen. Følgende liste inkluderer noen av fangene som satt i fengselet:

Navn	Navn	Navn
Helge Hansen	Henry Viktor Larsen	Arthur Emanuelsen
Knut Haugneland	Nils Magnus Nilsen	Arnt Andersen
Georg Nordbø	Martin Johansen	Erling Myge
Arne Casppary Aaeng	Malvin Amdal	Sverre Oddvar Andersen
Øyvind Austdal	Kåre Magnus Bakka	Olaf Georg Balle
Olav Birkeland	Aage Christensen	Hans Dybsland
Trygve Johan Eliassen	Bjarne Eng	Odd Fjælberg
Trygve Flikeid	Torfinn Fuglestad	Albert Gjedrem
Fredrik Gjedrem	Rolf Olaf Haavik	Sverre Arntz Hana
Jens Edvard Haugland	Margit Alida Hegelstad	Otto Hegelstad
Jakob Hidle	Gunnar Holm	Einar Holm
Andreas Jacobsen	Bernhard Jæger	Andreas Johannesen Kleppe
Ingvald Kydland	Torger Kydland	Torleif Løvbrekke
Erling Mæland	Ragnvald Moi	Søren Moi
Bjarne Olsson	Georg Osnes	Torstein Sigurdsønn Østensjø
Petter Johannes Peersen	Joakim Risnes	Anton Monrad Skåle
Tønnes K. Skjeveland	Inge Skjæveland	Leif Svela
Sverre Svela	Paul Sørensen Svela	Paul Jonassen Svela
Jacob Andreas Thorbjørnsen	Olav Torland	Arthur Totland
Arnt Bernhard Ulvebne	Arne Utvik	Knut Vassbø
Sigurd Vaule	Ludvig Vaule	Lloyd Vaule
Karsten Guttorm Vaule	Kjell Vaule	Bjørn Jens Vaule
Berge Versland	Ola S. Vikesdal	Per Vikesdal
Olaf Vikesdal	Marie Vinningland	Hans Vinningland
Erling Jr. Waage	Morten Severin Wallentinsen	Fredrik Wiborg Klemetsen Wikøren

Denne listen representerer bare et utvalg av de mange som ble holdt i Lagård fengsel i løpet av krigen, hvor de ble utsatt for alvorlige forhold og behandling.

Fangevokterne

I fengselsavdelingen på Lagård fengsel, som lå direkte under kontroll av Gestapo, hersket en brutal atmosfære, der tyske fangevoktere utøvde vold og tortur mot fangene. Blant de mest beryktede fangevokterne var Theofil Skaletz, Willy Bachner, Fritz Lorentz og Fritz Feuerlein, kjent blant fangene som "Barabas".

• Willy Bachner var rundt 40 år gammel og tidligere innlagt på psykiatriske asyler. Bachner var kjent for sin ondskapsfullhet og ble ansett som åpenbart sinnssyk i perioder. Han slo, sparket og skrek til fangene uten forvarsel og utviste ingen nåde. Fanger beskrev ham som en fysisk sterk mann med en sadistisk glede i mishandling.
• Fritz Lorentz var noe eldre enn Bachner og utøvde i mindre grad fysisk vold. Han brølte og truet fangene jevnlig, men kunne også, særlig mot slutten av krigen, vise en viss hjelpsomhet. Lorentz kunne til tider gi fangene støtte hvis de hadde blitt mishandlet av Gestapo, spesielt kriminalsekretæren Arnold Theodor Hölscher.
• Fritz Feuerlein (Barabas), som kom til Stavanger i 1942, var en brutal og sadistisk vokter, som deltok personlig i tortur og henrettelser av russiske krigsfanger. Han fikk en pervers glede av å påføre fangene smerte, og hans navn huskes fortsatt med gru av de som overlevde fengselsoppholdet.

Den 7. mai 1945, dagen før Tysklands kapitulasjon, forsøkte Gestapo å slette alle spor etter sine grusomheter i Stavanger ved å brenne dokumenter og skjule sin identitet i uniformer fra andre militære grener. Tross dette ble de identifisert og senere stilt for retten. Gestapo og de tyske fangevokterne overga seg fredelig 8. mai 1945. De 12 tyske fangevokterne i fengselsavdelingen på Lagård er i ettertid blitt husket med gru, kjent for den fysiske og psykiske terroren de utsatte fangene for. Deres sadisme og vold preget hverdagen til fangene og står igjen som et mørkt kapittel i fengselets historie.

Etterkrigstiden

Etter krigen ble Theofil Skaletz og Fritz Feuerlein stilt for retten av britiske militære myndigheter. Begge ble dømt for krigsforbrytelser, og britiske dommere beskrev Feuerlein som en "farlig, brutal sadist uten anger." Etter at fengselsdriften ble avsluttet i 1964, ble bygningen restaurert og omgjort til et sosialt tilbud for rusmisbrukere og vanskeligstilte. Det har senere vært diskusjoner om bygningens fremtid, inkludert et mulig kjøp av eiendomsselskapet Smedvig Eiendom. Bygningen er ansett som verneverdig, og diskusjonene har fokusert på bevaring av byggets historiske verdi og videre bruk til samfunnsnyttige formål.