L’Europe nouvelle

uketidsskrift 1918 til 1934

L'Europe nouvelle (norsk: det nye Europa) var et fransk tidsskrift for utenrikspolitikk, økonomi og litteratur, som utkom i Paris fra januar 1918 til juni 1940. Tidsskriftet ble grunnlagt av Louise Weiss som var redaktør fra stiftelsen og til 1934.[1] Det var det første internasjonale tidsskriftet noensinne grunnlagt av en kvinne.[2]

L’Europe nouvelle
LandFrankrike
TypeUkemagasin
Grunnlagt1918
Nedlagt1940
Pris75 centimes (1918)
UtgiverHyacinthe Philouze
Ansvarlig redaktør(er)Louise Weiss (1918-1934)
SpråkFransk

Tidsskriftet ble et forum for de som etter våpenhvilen i 1918, fortsatte å arbeide for frihet, pasifisme, likhet mellom kjønnene og folkene.[3] Det ble raskt det ledende tidsskriftet i Europa i internasjonale spørsmål.[4]

Louise Weiss støttet gjennom tidsskriftet Aristide Briands planer fra 1921 om å skape grunnlag for forsoning mellom Frankrike og Tyskland. Hun talte for inngåelse av Lucarno-avtalen i 1925 og for Tysklands inntreden i Folkeforbundet i 1926. Tidsskriftet støttet også Briand-Kellogg-pakten fra 1928.[5]

Bidragsytere til L'Europe Nouvell var også journalisten og politikeren Henry de Jouvenel (1876–1935), forfatteren Pierre Drieu la Rochelle (1893–1945), forfatteren og diplomaten Wladimir d’Ormesson (1888–1973), og Frankrikes utenriksminister Georges Bonnet (1889–1973).[4] Også Carl Joachim Hambro var blant bidragsyterne.[6]

I tidsskriftet promoterte Weiss det hun kalte «fredens vitenskap», og fredsakademiet hun stiftet i 1930 og kalte Nouvelle Ecole de la Paix (Den nye fredsskolen). Weiss mistet etterhvert troen på Folkeforbundet etterhvert som hun oppdaget at det ikke ville gi det nasjonalsosialistiske Tyskland motstand. Da hun også mistet sin tro på pasifismen, forlot hun redaktørstillingen i magasinet i 1934.[4]

Louise Weiss var i sitt tidsskrift blant de første som talte for europeisk integrasjon i form av et felles marked, felles valuta og en europeisk kultur.[5]

Referanser rediger

  1. ^ L'Europe nouvelle : revue hebdomadaire des questions extérieures, économiques et littéraires. Paris: Bibliothèque nationale de France. Gallicia. 1918. 
  2. ^ Augusta von Oertzen (1928). «Louise Weiss, der erste weiblicher Herausgeber einer internationalen Revue.». Die Frauen Ilustrierte (Berliner Leben): Zeitschrift für Schönheit und Kunst. (3). Besøkt 1. januar 2019 – via DIGITALE LANDESBIBLIOTHEK BERLIN. 
  3. ^ Francis, Claude; Gontier, Fernande (1988). Simone de Beauvoir. Oslo: Gyldendal. s. 114. ISBN 9788257406349. 
  4. ^ a b c «Louise Weiss | Jewish Women's Archive». jwa.org. Besøkt 1. januar 2019. 
  5. ^ a b «Prix Louise Weiss». www.prixlouiseweiss.com. Besøkt 1. januar 2019. 
  6. ^ Aftenposten 6. desember 1966. Intervju med Louise Weiss.