Lü Zhi

Keiserinne Lü Zhi (tradisjonell kinesisk: 呂雉, forenklet kinesisk: 吕雉, pinyin: Lǚ Zhì, stilnavne Exu (kinesisk: 娥姁; pinyin: Éxǔ), døde 180 f.Kr.), vanligvis kjent som Enkekeiserinne Lü (呂太后; pinyin: Lǚ Tàihòu), eller formelt som Keiserinne Gao (高皇后; Gaō Huánghoù) var kona til den kinesiske keiseren Han Gaozu av Han-dynastiet. De hadde to barn, den senere keiser Han Huidi og prinsesse Luyuan. Etter hennes manns død innledet hun et forhold med en av hans embedsmenn, Shen Yiji, markien av Piyang, som varte helt til hennes død.^{[trenger referanse]}

Lü Zhis jadesegl, i Shaanxi historiske museum.

Keiserinne Lü er blitt fermstilt som en maktgal kvinne.^{[trenger referanse]} Ifølge tradisjonelle historikere sammensverget hun seg mot Han Xin, prinsen av Chu, og Peng Yue, prinsen av Liang, som begge var ledende generaler og hadde spilt viktige roller i opprettelsen av dynastiet, som ble forfremmet til prinser for sine bedrifter. Keiser Gao skal ha fratatt Han Xin fra sitt fyrstedømme Chu, visstnok etter Lüs anmodning, og i keiser Gaos fravær ble han henrettet for forræderi av keiserinne Lü. På samme måte ble Peng Yue arrestert, tiltalt for forræderi og henrettet, visstnok også etter Lüs anmodning.^{[trenger referanse]} Til tross for hennes sannsynligvis velfortjente rykte om nådeløshet og ondskap, var hun tilsynelatende trofast til mannen og til keiserrikets trygghet – så mye at lenge etter Gaos død i 195, da hun hadde full kontroll over styret, fortsatte hun med å fremme hans instruksjoner til ministernes etterfølgere.^{[trenger referanse]}

Til tross for hennes nådeløshet var hun også kjent som en dugelig administrator, og med flere nepotiske unntak, forfremmet hun dugelige embedsmenn.^{[trenger referanse]} Dermed nøt keiserrikets folk en stille periode under hennes regentskap, etter kaoset under Qin-dynastiets undergang og Chu-Han-konflikten. Riktignok angrep kongedømmet Nanyue flere ganger fyrstedømmet Changsha (i dag i Hunan) og kommanderiet Nan (i Hubei), på grunn av Lüs uforklarlige handelsforbud med kongedømmet.^{[trenger referanse]} Det var også en berømt episode i forbindelse med xiongnuene, hvor chanyuen Modu Shanyu skrev et spottende brev til henne hvor han foreslo et ekteskap mellom dem. Hun svarte i et enkelt brev at hun heller skulle sende en prinsesse til ham som en del av heqin-(fredsekteskap)-systemet.

Etter at Han Gaozu døde i 195 f.Kr. mottok Lü Zhi tittelen enkekeiserinne, og ble deretter svært mektig. Hun myrdet konkubine Qis sønn Liu Ruyi, prinsen av Zhao, og torturerte deretter Qi ved å kutte av lemmene hennes, binde henne og gjøre henne døv, som førte til hennes død. Lüs umenneskelige behandling av Qi gjorde den snille men svake sønnen, keiser Han Huidi, nedtrykt. Hun sultet også ihjel en av mannens andre sønner, Liu You, prinsen av Zhao, som hun følte fornærmet sin kone, prinsessen av Zhao, som var en av Zhis nieser. Keiser Huis sønner, Liu Gong og Liu Hong, som da bare var barn, ble innsatt som hennes marionettekeisere da Hui døde i 188. Dermed forble den virkelige makten i hennes hender i seksten år.

Under Lüs regentskap tok medlemmer av Lü-klanen gradvis over flere viktige regjeringsstillinger. Riktignok ble Lü-klanen eliminert etter Lüs død av embedsmenn som tidligere hadde tjent under keiser Gao, inkludert Chen Ping, Zhou Bo og Guan Ying, og de innsatte Han Wendi som keiser. Dermed ledet enkekeiserinne Lüs trofasthet til hennes manns ønsker til at klanen hennes gikk under, siden Chen og Zhou nå overtok deres stillinger lenge etter at keiser Gaos instruksjoner om ministeretterfølgelse.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.