Løytnant Kije
Løytnant Kije (originaltittel: Поручик Киже/Porutsjik Kizje) er en sovjetisk film fra 1934, regissert av Aleksandr Faintsimmer.[3][4]
| Løytnant Kije | |||
|---|---|---|---|
| orig. Поручик Киже | |||
 | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Periodefilm, filmkomedie[1] | ||
| Utgivelsesår | 1934 | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
| Lengde | 98 min. | ||
| Språk | Russisk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Aleksandr Faintsimmer[1][2]  | ||
| Manus | Jurij Tynjánov | ||
| Musikk | Sergej Prokofjev | ||
| Foto | Arkadi Koltsatij | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Michail Jansjin,[2] Erast Garin, Boris Gorin-Gorjajnov, Leonid Kmit, Andrei Kostrichkin, Sofia Magarill, Mikhail Rostovtsev, Nina Sjaternikova | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Sort/hvitt | ||
| Filmselskap | Belarusfilm | ||
| Premiere(r) | 1934 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Manus var skrevet av Jurij Tynjánov, med hans egen novelle av samme tittel som forelegg. Film-musikken ble komponert av Sergej Prokofjev som en orkestersuite i fem satser. Den ble fort meget populær og anses i dag som en del av det internasjonale konsertrepertoar.
Handling rediger
Handlingen er lagt til St. Petersburg i 1800, og handler om Paul I av Russland. og hans styre. Hans besettelse av stiv drill, umiddelbar lydighet og disiplin strekker seg ikke bare til hans soldater. Men også til hans hoffmenn, og til og med tjenerne som skrubber gulvet i palassets korridorer. En feil på en beskjed skrevet ved et militært kontor, når en liste skal skrives over offiserer for forfremmelse, fører til opprettelsen av en løytnant Kijé. Dokumentet blir snart signert av keiseren, og den ikke-eksisterende Kijé begynner snart å leve sitt eget liv.
En av keiserens medhjelpere er engasjert i amorøs lek med prinsesse Gagarinas ledsager, men en natt vekker dette den sovende keiseren. Den ikke-eksisterende løytnant Kijé får skylden for bråket, og sendt til en festning i Sibir. Men senere sendes en forespørsel om at Kijé skal komme tilbake til St. Petersburg, hvor han raskt blir forfremmet til oberst og deretter til general. In absentia gifter han seg med en hoffdame. Til slutt, når keiseren insisterer på et møte med sin Kijé, rapporteres det at general Kijé nylig har dødd. Tsaren arrangerer derfor en offentlig statsbegravelse, uten å vite at kisten som skal begraves faktisk er tom.
I en ironisk avslutning blir keiseren overbevist om at Kijé holdt på med underslag etter at en melding med teksten «General Kijé brukte alle pengene på måltider» som med vilje ble etterlatt av keiserens medhjelper blir oppdaget i den tomme statskassen. Den rasende keiseren husker da at den første gangen han hadde hørt om denne løytanten var når medhjelperen hans påstod at det var Kijé som opprinnelig hadde forstyrret søvnen hans. Kijé blir derfor degradert til rang som menig, og keiserens medhjelper forfremmes til general.
Skuespillere rediger
- Mikhail Yansjin som Pavel I
- Boris Gorin-Gorjainov som Von Pahlen
- Nina Sjaternikova som Gagarina
- Sofija Magarill
- Erast Garin som Koblukov
Referanser rediger
- ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0025671/; besøksdato: 28. april 2016.
- ^ a b http://www.filmaffinity.com/es/film728335.html; besøksdato: 28. april 2016.
- ^ Рыцарь
- ^ Поручик Киже
Eksterne lenker rediger
- (en) Løytnant Kije på Internet Movie Database
- (nl) Løytnant Kije på MovieMeter