Lønset kirke

kirke i Oppdal kommune

Lønset kirke er en sognekirke i Oppdal kommune i Trøndelag. Den ligger i Lønset sogn langs Fv 511 ca. 800 m nord for tettstedet Lønset ved Rv 70. Kirken er en av de åttekantede kirkene i Norge. Kirken ligger i Lønset sogn i Gauldal prosti i Nidaros bispedømme.

Lønset kirke
OmrådeOppdal
BispedømmeNidaros bispedømme
Byggeår1863
Kirkegårdved kirken
Arkitektur
ArkitektJ. Rønningen
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Kirkerommet
Prekestolfra 1784
Døpefontfra 1774
Plasser250
Beliggenhet
Kart
Lønset kirke
62°35′19″N 9°20′49″Ø
Lønset kirke på Commons

Historikk rediger

 
 
På kirkegården utenfor Lønset kirke er en minnestein over Kletthamranraset, norgeshistoriens største snøskredulykke: «Aar 1868, nat 11-12 Febr. ødelagdes ved Sneskred (...) hvorved 32 Mennesker omkom (...) hvilke er jorede i en stor Grav paa den gamle Sognekirkes Tomt.»

Kirken på Vindal rediger

Før svartedauden i 1349 var det fem kirker i Oppdal. Dette går fram av sokneprest Gjert Juel Feldtmanns beskrivelse over Oppdal prestegjeld fra 1700-tallet: «Før Reformationen har her udi Opdal været 3 kirker og 2 capeller.» Disse kirkene var: Hovedkirken på Vang, kirken på Lo, kirken i Ålbu, et kapell ved Stavåa på Fagerhaug og et på Lønset. Om kapellet på Lønset skriver han: «Det andet capell i Winddalen, paa hiinside Winddals Elv, 3 Mile i vester fra Kirken [på Vang]. Steden vises, en liden rund plan – - -». Hvordan kapellet så ut eller hvor lenge det sto, vites ikke, men trolig var det en liten stavkirke bygget på 11-1200-tallet, etter at kristendommen ble innført. Nesten hele bygda ble liggende øde etter svartedauden, kirken forfalt og ble borte. I dag finnes ingen spor etter kapellet, men tradisjonen utpeker tre steder som ligger så tett at lokaliseringen kan gjøres noenlunde.[1]

Kirken etter svartedauden rediger

Det gamle kapellet rediger

I flere århundre etter svartedauden hadde ikke Lønset anneks noe kapell men fra ca. 1700 ble det holdt gudstjenester på utvalgte gårder i sognet. I 1770 ble det tatt initiativ til bygging av kapell og i brev til biskopen het det: ”- – - saa maa de som boe nede paa Skaugen formedelst den lange og besværlige Vei til Kirken, undertiden anvende 2 a 3 Dagers Reise, naar de i ondt Føre skulle søge kirken for at bringe deres Døde til Graven, ligesom de ei heller mere end 2de Gange om Aaret have Prædiken, hvilken endda maa forrettes i en Bondestue, hvor alene saadanne svage og gamle Folk, som ei kunne bringes til Kirken, vorde betjente med Sacramentet – - -”. Kapellet ble bygget i årene 17721774 og var plassert der minnestenen etter de omkomne fra skredulykken i Klevgardene 1868 står, sørvest for den nåværende kirken. Den siste gudstjenesten i dette kapellet ble holdt søndag 19. juli i 1863.

Det nye kapellet rediger

I 1858 ble det oppnevnt en komité for planlegging av en ny kirke. Det nye kapellet skulle erstatte den gamle korskirken som var blitt for liten. To løsninger ble skissert: en korskirke tegnet av John Ellingsen Storli og en åttekantet kirke modellert av Sjur Jamtseter. Komitéen valgte det åttekantede forslaget. Den nåværende åttekantede tømmerbygningen ble bygget i 1863, innviet den 26. august samme år og det gamle kapellet ble solgt til riving. En del av innredningen fra det gamle kapellet ble flyttet over i det nye men ny altertavle ble laget av bygdekunstnerne Ole Moene og Sjur Jamtseter. Opprinnelig hadde altertavlen et enkelt kors som eneste dekorasjon, men dette ble erstattet med et maleri av Mikael Hoel i 1920. I 1960-årene fikk kapellet en lenge tiltrengt oppussing. Før rehabiliteringen var kapellet hvitmalt men ble nå malt rødt, innvendig ble veggene renset for maling og behandlet med terpentinsaus for å få jevn farge. Altertavlen ble tilbakeført til sin opprinnelige utførelse og maleriet plassert et annet sted i kirken.

Nytt servicebygg rediger

Wolfgang Plagge var betatt av klangen i den åttekantede kirken, og i 2012 stilte han opp for menigheten ved å gi en gratiskonsert[2] til inntekt for et nytt servicebygg med toaletter. Før sluttnummeret byttet han ut pianokrakken med et toalett, og som noteark brukte han dopapir.[3] Kollekten, kr 9.891, ble gitt til det planlagte servicebygget som skulle erstatte utedoen.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Karen-Mari Uvsløkk og Liv Wammer Myren: Lønset kapell (Bøgda vår 1990 s. 21-24)
  2. ^ Anders Tøsse: «Betatt av klangen», OPP 24. november 2012
  3. ^ Plagges kirkekonsert, foto i Verdens Gang 29. november 2012
  4. ^ Lina Leth-Olsen: «Wolfgang Plagge spilte på et do» Adresseavisen 26. november 2012

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger