Lønnsoppgjør
Lønnsoppgjør er at arbeidsgiver(e) og arbeidstaker(e) som fra før har inngått avtale om lønn for en gitt mengde arbeid, blir enige om ny avlønning for samme mengde arbeid.
Et lønnsoppgjør kan favne individuelt, lokalt på en arbeidsplass, landsdekkende gjennom en overenskomst, men også indirekte gjennom myndighetene.
For bedrifter som er omfattet av tariffavtale er alltid tariffoppgjøret starten på lønnsoppgjøret.
Norge rediger
Generelt om lønn i Norge rediger
I Norge finnes ingen regler om minstelønn. Arbeidsmiljøloven er i tillegg en minstelov. Det innebærer at mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker kan det fritt avtales hva de begge mener er riktig lønn og annen godtgjøring for den jobben de to partene inngår arbeidskontrakt om at skal utføres.
På arbeidsplasser omfattet av tariffavtale vil en overenskomst i arbeidslivet regulere hva som er riktig lønn for den jobben som skal utføres.
Hvorfor skal lønn opp eller ned? rediger
Partene i arbeidslivet kan ha flere grunner for å regulere lønn opp eller ned:
Utenforstående forhold rediger
Her sorterer prisstigning, økte råvarepriser, inflasjon, økt skatt, redusert kroneverdi, økte boligpriser og lignende saker.
Individuelle forhold rediger
Den ansatte kan ha fått endret sine livs-/kompetansebetingelser siden arbeidskontrakten opprinnelig ble inngått: Økt utdanning og økt kompetanse gir arbeidsgiver større fordeler av den ansatte. Men også økt skatt fra myndighetene, fylt 18 år og blitt voksen, flyttet og kjøpt bolig, fått barn og giftet seg, kan tjene som eksempler på hvorfor den ansatte ønsker mer lønn.
Bedriftens forhold rediger
Konkurranse med inn/utland, økt skatt fra myndighetene, redusert ordretilgang, færre kunder, økte leiekostnader, innkjøp av materiell, økte lønnskostnader, kan tjene som eksempler på hvorfor bedriften ønsker å sette ned lønn.
Gode overskudd, økt ordretilgang, flere kunder, redusert skatt, flere nyansatte, bonusutbetalinger til ledelsen, kan tjene som eksempler på hvorfor bedriften bør gi mer lønn.
Individuelt lønnsoppgjør rediger
Et individuelt lønnsoppgjør kjennetegnes av at det er enten den ansatte eller virksomheten som tar initiativ til at lønnen bør enten økes eller reduseres. Argumenter som kan fremføres er stort sett nevnt over. Ved individuelle lønnsoppgjør er det i stor grad opp til den enkelte å fremføre sine beste argumenter og vinne fram overfor arbeidsgiveren. All den tid bedriftens styringsrett gjelder, kan ikke de kollektive virkemidler som organiserte parter har til rådighet (streik/lockout) settes i verk. En attraktiv medarbeiders sterkeste kort i denne situasjonen kan være å informere om jobbtilbud fra en konkurrerende virksomhet, eventuelt varsle eller fremlegge en oppsigelse.
Lønnsoppgjør for klubber rediger
Med «klubb» menes i denne sammenheng en gruppe ansatte som er organisert i samme fagforbund og som sammen fører forhandlinger for sin yrkesgruppe på en og samme virksomhet. For denne gruppen er det som oftest tariffoppgjøret som initierer det påfølgende lønnsoppgjøret lokalt. Alternativt kan tariffoppgjøret utgjøre hele lønnsoppgjøret, se «Lokale forhandlinger» under.
Fredsplikten rediger
på arbeidsplasser omfattet av tariffavtale vil vanligvis fredsplikten sette begrensninger for i hvilken grad en gruppe organiserte ansatte (som oftest omtalt som «klubb») kan gå til konflikt for å oppnå høyere lønn. Et unntak er såkalt «dagsing», men dette må være avtalt på forhånd i tariffavtalen.
Lokale forhandlinger rediger
Imidlertid åpner mange overenskomster for såkalte «lokale forhandlinger» innenfor på forhånd avtalte tidsperioder. Dette er forhandlinger mellom den enkelte bedrift og bedriftsklubben og hvor det mer eller mindre forutsettes at den enkelte bedrift lokalt skal gi tillegg til ansatte ut over det sentralt gitte tarifftillegget. Slike forhandlinger kan for eksempel bygge på den økonomiske utvikling for bedriften i løpet av en viss periode. De ansatte som har vært med på å bedre bedriftens stilling, krever da sin andel i dette. Slike forhandlinger kan gjelde både lønn og sosiale forbedringer ut over den landsomfattende avtalen. Systemene varierer:
Minstelønnssystem rediger
Med minstelønnssystem menes at overenskomsten gir en garantert minstelønn (nedre lønnsgrense). Men her forutsettes som oftest at det på den enkelte bedrift skal avtales lønn med de ansatte, enten som gruppe eller per individ, ut over satsene i overenskomsten.
Bedriftens økonomi, produktivitetsutvikling, framtidsutsikter og konkurranseevne skal som oftest legges til grunn for et lokalt oppgjør ut over tariffoppgjøret som allerede er gitt sentralt.
Normallønnssystem rediger
Med normallønnssystem menes at det ikke åpnes for individuelle tillegg for ansatte omfattet av overenskomsten. All lønn avtales dermed mellom partene lokalt/sentralt og bestemmes etter hvilken stilling du har. Staten har et tilnærmet normallønnssystem.
En åpning for mer lønn (gjerne i privat sektor) er en produktivitets/bonusavtale som gir de ansatte som gruppe belønning for ekstra innsats.
I et normallønnssystem åpnes det ikke for lokale eller individuelle tillegg ut over overenskomstens satser.
Alternative lønnssystem rediger
Flere overenskomster tillater å avtale lønnssystem som helt eller delvis erstatter det som finnes i overenskomsten., ofte kalt bedriftstilpassede lønnssystem. Avvikende bedrifts- eller stillingsstruktur fra «normale» bedrifter omfattet av samme overenskomst, kan være en grunn til dette.
Indirekte lønnsoppgjør initiert av myndighetene rediger
Dersom myndighetene under tariffoppgjøret involverer seg som tredjepart (trepartssamarbeidet), kan de sammen bli enige om ordninger som får effekt også for ansatte som ikke er omfattet av tariffavtale. Hvis dette skjer, vil tariffoppgjøret som opprinnelig var ment å omfatte ansatte på bedrifter dekket av tariffavtale, få effekt også for øvrige arbeidsgivere/takere.
Eksempler på dette kan eksempelvis være at myndighetene regulerer skatter og avgifter som del av et kombinert oppgjør, eller at myndighetene som del av tariffoppgjøret mellom partene endrer regler hva angår pensjon.