Åpne hovedmenyen
Léontine Lippmann
Caillavet, Léontine de.jpg
Født14. juni 1844
Død12. januar 1910 (65 år)
Paris
Søsken Maurice Lippmann
Barn Gaston Arman de Caillavet
Beskjeftigelse Salongvert
Nasjonalitet Frankrike
Avenue Hoche Nr. 12 i Paris

Léontine Lippmann (født 14. juni 1844, død 12. januar 1910 i Paris), bedre kjent som Madame Arman eller Madame Arman de Caillavet, var Anatole Frances muse og salongvertinne for en meget fasjonabel litterær salong i Paris under Den tredje franske republikk. Hun var modell for den fiktive skikkelse Madame Verdurin i Marcel Prousts På sporet av den tapte tid.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Léontine Lippmann var datter av en rik jødisk bankierfamilie. Hun ble gift med Albert Arman. Armans mors pikenavn var Caillavet, og det ble til at de kalte seg Arman de Caillavet. De fikk ett barn, skuespillforfatteren Gaston Arman de Caillavet. Ingen av dem var trofaste mot hverandre, skjønt de skilte seg ikke.

Hun var meget vakker i ungdommen, med klare blå øyne, svart hår og skjelmsk munn; hun var intelligent, kultivert og talte fire språk. Hun var ofte gjest i Lydie Aubernons salonger, og det var der hun møtte Anatole France i 1883. Fra 1888 fulgte tre lidenskapsfulle år mellom de to, ofte stormfullere på grunn av begge parters sjalusi. Hun inspirerte hans romaner Thaïs (1890) og Le Lys rouge (1894).

SalongRediger

Mme de Caillavet startet sin egen salong [1] i et hôtel particulier i 12 avenue Hoche, nær Place de l'Étoile. Sittende i en bergère til høyre for kaminen, med Anatole France stående foran ildstedet, mottok hun hver søndag de franske fasjonable, intellektuelle og politiske eliter, blant dem forfattere, skuespillere, advokater og députés (men ikke musikere, ettersom verken hun eller Anatole likte musikk). På onsdager gav Mme de Caillavet konversasjonsmiddager etter modell fra Mme Aubernons; dit kom blant andre Alexandre Dumas, hellenisten Brochard, professor Pozzi, Leconte de Lisle, José-Maria de Heredia, Ernest Renan og selvfølgelig Anatole France.

GjesterRediger

Grev Giuseppe Primoli, Jean, duc Decazes, prins og prinsesse Bibesco, baron og baronesse Rothschild, Robert de Montesquiou, Anna de Noailles, Louis Barthou, Marie og Pierre Curie, Marcel Proust, Charles Marie René Leconte de Lisle, J.-H. Rosny den eldre, Gabriel Hanotaux, Marcel Prévost, Pierre Loti, Maurice Barrès, Marcelle Tinayre, Sarah Bernhardt, skuespillerinnen Réjane, Fernand Gregh, abbé Arthur Mugnier, skuespilleren Lucien Guitry og hans sønn Sacha Guitry, skulptøren Antoine Bourdelle, maleren Munkaczy, Hugo Ogetti, Commandant Rivière, Georg Brandes, Jules Lemaitre, Gugliemo Ferrero, abbed og astronom Théophile Moreux, Colette og hennes første ektemann Henry Gauthier-Villars (kjent som Willy), Marcel Schwob, Robert de Flers, Paul de Grunebaum, Charles Rappoport, François Crucy, Michel Corday, Joseph Reinach, Tristan Bernard, danseren Loïe Fuller, Georges Clemenceau, professor Samuel-Jean Pozzi, dr. Paul-Louis Couchoud, Aristide Briand, Léon Blum, Jean Jaurès, Léopold Kaher, Pierre Mille, Charles Maurras og Raymond Poincaré.

ReferanserRediger

  1. ^ "...a Jewish friend, Mme. Caillavet.. gave [Anatole France] a salon in her house...and she probably had a good deal to do with his championship of Dreyfus, which contributed to bring about the retrial and pardon of 1899." Edmund Wilson, To the Finland Station, s. 57

LitteraturRediger

  • Jeanne Maurice Pouquet, Le Salon de Madame Arman de Caillavet, 1926.
  • George Painter, Marcel Proust, London, Cratton and Windus, 1959