Wikipedia

Kyrossylinderen

Fra 500-tallet f.Kr.

Kyrossylinderen (persisk: استوانه کوروش, Ostovane-ye Kūrosh) er en keramisk leirsylinder, nå brukket i flere deler, som det er skrevet en erklæring med akkadisk kileskrift i navnet til Akamenide-dynastiets konge Kyros den store.[1][2] Den er datert fra 500-tallet f.Kr. og ble oppdaget i ruinene av Babylon i Mesopotamia (dagens Irak) i 1879.[1] Den er nå oppbevart i British Museum i London som sponset ekspedisjonen som gjenoppdaget sylinderen. Den ble skapt og benyttet som en avsetning i fundamentet som følge av Kyros’ erobring av Babylon i 539 f.Kr. da det nybabylonske rike ble invadert og underlagt Perserriket.

Kyrossylinderen, forside
Bakside

Teksten på sylinderen lovpriser Kyros, lister hans slekt og framstiller ham som en konge fra en linje av konger. Den babylonske kong Nabonidus, som ble beseiret og avsatt av Kyros, er fordømt som en ugudelig undertrykker av folket i Babylonia og hans lave avstamning er underforstått satt i kontrast til Kyros’ kongelige opphav. Den seierrike Kyros er framstilt som utvalgt av den fremste babylonske guden Marduk for å gjenopprette fred og orden til babylonerne. Teksten slår fast at Kyros ble ønsket velkommen av folket i Babylon som deres nye hersker og kom til byen i fred. Den anker til Marduk for beskyttelse og hjelpe Kyros og hans sønn Kambyses. Sylinderen lovpriste Kyros som en velgjører av folket i Babylonia som forbedret deres liv, sendte hjem fortrengte folk og gjenopprettet templene og helligdommene over hele Mesopotamia og andre steder i regionen. Den konkluderer med en beskrivelse av hvordan Kyros reparerte Babylons bymur og fant en tilsvarende inskripsjon plassert der fra en tidligere konge.[2]

Teksten på sylinderen har tradisjonelt blitt sett på av bibelforskere som bekreftende bevis av Kyros politikk i hjemsendelsen av det jødiske folk som følge av deres babylonske fangenskap,[3] en handling som Esras bok i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) tilskrev Kyros,[4] sa teksten refererer til restaureringen av helligdommer og at deporterte folk kunne vende tilbake til sine hjemland.[5] Denne tolkningen har blitt bestridt da teksten identifiserer kun mesopotamiske helligdommer, og nevner ikke særskilt jødene, Jerusalem eller Judea.[6]

Sylinderen har også blitt referert til av Mohammad Reza Pahlavi, den siste sjahen av Iran som den første erklæringen om universale menneskerettigheter, et syn som har blitt avvist av en del historikere som en anakronistisk og en misforståelse av sylinderens generiske vesen som et typisk utsagn gjort av en ny monark ved begynnelsen av hans regjeringstid.[7][8][9][10] Neil MacGregor, tidligere direktør for British Museum, har uttrykt at sylinderen var «det første forsøket vi kjenner om å betjene et samfunn, en stat med forskjellige nasjonaliteter og tro — en ny form for statsmannskunst.»[11] Sylinderen ble tatt i bruk som et nasjonalsymbol for Iran av den keiserlige stat som stilte det ut i Teheran i 1971 for å minnes 2 500 år med monarki i Perserriket.[12] Den 14. oktober 1971 overrakte sjahens søster, prinsesse Ashraf Pahlavi, en kopi av Kyrossylinderen til Forente nasjoners generalsekretær U Thant. Prinsessen forsikret at «arven til Kyros var arven til menneskelig forståelse, toleranse, mot, medlidenhet, og fram for alt menneskelig frihet.»[13]

Oppdagelse rediger

 
Hormuzd Rassam i Mosul, ca. 1854. Kyrossylinderen ble oppdaget under Rassams utgravninger av Babylon i februar–mars 1879.

Den assyrisk-britiske arkeologen Hormuzd Rassam gjenoppdaget Kyrossylinderen i mars 1879 i løpet av et større utgravningsprosjekt i Mesopotamia på oppdrag av British Museum.[14] Den ble funnet i fundamentet til Ésagila, det fremste tempelet i Babylon.[2] Rassams utgravning fulgte en tidligere undersøkelse fra 1850 ved den britisk arkeologen Austen Henry Layard, som gravde ut tre hauger i samme område, men som ikke fant noe av større betydning.[15] I 1877 ble Layard britisk ambassadør for Det osmanske rike som styrte over Mesopotamia på denne tiden. Han hjalp Rassam, som hadde vært hans assistent i 1850, med tillatelse fra de osmanske myndighetene. Sultanens tillatelse ga Rassam tillatelse til å «pakke og sende til England» alle oldtidsgjenstander som ble funnet..[16]

 
Kart over utgravningsområdet Babylon i 1829. Hormuzd Rassams gravere fant Kyrossylinderen i haugen Tell Amran-ibn-Ali (merket med en «E» midt på kartet) hvor lå Esagilatempelet.

Med tillatelse sikret satte Rassam i gang storstilt utgravning ved Babylon og andre steder på vegne av British Museum.[15] Utgravningene skjedde i fire adskilte faser. Mellom hver fase vendte han tilbake til England for å frakte sine funn og for å skire midler for ytterligere arbeid. Kyrossylinderen ble funnet på den av hans fire ekspedisjoner, som begynte med hans reise fra London den 8. oktober 1878. Han ankom sin hjemby Mosul og reiste ned Tigris til Bagdad, som han nådde den 30. januar 1879. I løpet av februar og mars overvåket han utgravningene av et antall babylonske steder, inkludert selve Babylon.[17]

Han avdekket snart en rekke betydningsfulle bygninger, inkludert tempelet Ésagila. Det var en betydelig helligdom dedikert den fremste babylonske guden Marduk, skjønt dens identitet ble ikke helt bekreftet før den tyske arkeologen Robert Koldeweys utgravninger i 1900.[18] Utgraverne fant et stort antall forretningsdokumenter skrevet på leirtabler som var gravlagt i tempelets fundament, blant dem også Kyrossylinderen.[15] Rassam ga motstridende redegjørelser for hvor hans oppdagelser ble gjort. Han skrev i sine memoarer, Asshur and the land of Nimrod, at sylinderen ble funnet i en haug i den sørlige enden av Babylon i nærheten av landsbyen Jumjuma eller Jimjima.[19][20] Imidlertid skrev han i et brev til Samuel Birch ved British Museum den 20. november 1879 at «Sylinderen til Kyros ble funnet ved Omran [Tell Amran-ibn-Ali] med rundt seks hundre stykker terrakottaer med inskripsjoner før jeg forlot Bagdad.»[21]

Oppdagelsen ble annonsert til offentligheten av Henry Rawlinson, president av Royal Asiatic Society, ved et møte i samfunnet den 17. november 1879.[22] Han beskrev den som «en av de mest interessante historiske nedtegnelser i kileskrift som har blitt brakt fram i lyset,» skjønt han feilaktig beskrev den som funnet i oldtidsbyen Borsippa framfor Babylon.[23] Rawlinsons artikkel « Notes on a newly-discovered Clay Cylinder of Cyrus the Great» ble først publisert i samfunnets tidsskrift året etter, inkludert den første delvise oversettelse av teksten.[24]

Beskrivelse rediger

 
Utdrag fra Kyrossylinderen (linjene 15–21), oppgir genealogien til Kyros og hvordan han tok Babylon i 539 f.Kr.
 
Detalj av sylinderen som viser kileskriften.

Kyrossylinderen er en tønneformet sylinder av keramisk leire som måler 22,5 cm ganger 10 cm ved den maksimale diameter.[25] Den ble skapt i flere omganger rundt en kjegleformet leirekjerne innfor hvor det er store, grå steininklusjoner. Den ble bygget opp med ekstra lag med leir som formet den som en sylinder før et fint overflatelag med leire ble lagt til på overflaten hvor teksten ble risset inn. Da den ble funnet var den i flere fragmenter, antagelig gått i stykker i antikken.[25] I dag består den av to hovedfragmenter, kjent som «A» og «B», som satt sammen i 1972.[25]

Hoveddelen av sylinderen, oppdaget av Rassam i 1879, er fragment «A». Den ble restaurert i 1961 da den ble brent på nytt i en keramisk prosess og lagt til mørtel.[25] Det mindre fragmentet, «B», er en seksjon som måler 8,6 cm ganger 5,6 cm. Dette siste fragmentet ble anskaffet av J.B. Nies[21] fra Universitetet i Yale fra en antikvitetsforhandler.[26] Nies publiserte teksten i 1920.[27] Dette fragmentet hadde tilsynelatende blitt brutt av fra sylinderen under opprinnelige utgravningen i 1879 og ble enten fjernet fra utgravningene, eller ble funnet i en av fyllingene som Rassam etterlot seg. Den ble ikke bekreftet som en del av sylinderen før Paul-Richard Berger fra Universitetet i Münster med sikkerhet identifiserte den i 1970.[28] Yale lånte fragmentet til British Museum, men i praksis på ubestemt tid, i bytte for «en egnet kileskrifttavle fra samlingene til British Museum.[25]

Selv om Kyrossylinderen klart er datert etter Kyros den stores erobring av Babylon i 539 f.Kr. er den nøyaktige datoen for når den ble opprettet ikke klar. Det er vanligvis sagt at den er datert til den første del av Kyros’ regjeringstid over Babylon, en del tid etter 539 f.Kr. British Museum plasserer sylinderens opprinnelse til mellom 539 og 530 f.Kr.[3]

Teksten rediger

Den bevarte teksten på Kyrossylinderen består av 45 linjer med tekst skrevet i akkadisk kileskrift. De første 35 linjene er på fragment «A» og de gjenværende på fragment «B».[28] Et antall linjer ved begynnelsen og mot slutten av teksten er for ødelagt til at kun noen få ord er forståelige.

Teksten er skrevet i en meget formalistisk stil som kan bli inndelt i seks adskilte deler:

  • Linjene 1–19: en innledning gjennomgang av synet på Nabonidus, den tidligere konge av Babylon, og assosierer Kyros med den babylonske guden Marduk;
  • Linjene 20–22: gir detaljer av Kyros' kongelige titler og genealogi, og hans fredelige ankomst til Babylon;
  • Linjene 22–34: en lovprisning av Kyros' politikk i restaureringen av Babylon;
  • Linjene 34–35: en bønn til Marduk på vegne av Kyros og hans sønn Kambyses;
  • Linjene 36–37: en erklæring om at Kyros har latt folket leve i fred og økt ofringene til gudene;
  • Linjene 38–45: detaljer av byggeaktivitetene beordret av Kyros i Babylon.[29]
 
Kyrossylinderen utstilt i rom 55 i British Museum i London

Begynnelsen på teksten er delvis ødelagt; den leselige delen refser den avsatte babylonske kong Nabonidus, lister opp hans påståtte forbrytelser, anklager ham for skjending av gudenes templer og for å tynget befolkningen med tvangsarbeid. Ifølge proklamasjonen resulterte krenkelsene i at Babylon ble forlatt av Marduk og søkte seg en mer rettferdig konge. Marduk tilkalte derfor Kyros til Babylon og bli byens nye hersker.[30]

Midtveis i teksten endrer forfatteren til første person slik at Kyros taler direkte til leseren. En liste over hans titler er gitt (i mesopotamisk heller enn persisk stil): «Jeg er Kyros, verdens konge, storkonge, mektig konge, konge av Babylon, konge av Sumer og Akkad, konge av [jordens] fire hjørner, sønn av Kambyses, storkonge, konge av Anshan, etterkommer av Teispes, storkonge, konge av Anshan, kongedømmets evige sæd, hvis styre Bel [Marduk] og Nebo elsker, og hvis kongedømme, til sin glede, de har omtanke for.»[30] Han beskrev de fromme handlingene han foretok etter sin erobring: han gjenopprettet freden i Babylon og andre byer som Marduk holdt hellige, befridde innbyggerne fra sitt «åk», og han «utbedret deres forfalne hus [og således] gjorde slutt på deres [fremste] klager.»[31] Han reparerte deres ødelagte templer i byene han erobret, gjenopprettet deres kulter, og ga tilbake deres hellige bilder foruten deres tidligere innbyggere som Nabonidus hadde tatt med til Babylon.[31] Mot slutten av inskripsjonen framhevet Kyros sin restaurering av Babylons bymurer ved å si: «Jeg så innenfor den en inskripsjon til Asurbanipal, en konge som kom før meg.»[30] Resten av teksten mangler, men formodentlig beskrev den Kyros’ restaurering av den nevnte porten.[32]

En delvis transkripsjon ved F.H. Weissbach i 1911 ble fortrengt av en langt mer fullstendig transkripsjon etter dechiffreringen av fragmentet «B»;[33] den er tilgjengelig på tysk og på engelsk.[34][35][36] Flere utgaver av den fullstendige teksten av Kyrossylinderen er tilgjengelig online.

Merk at en falsk oversettelse av teksten som blant annet omhandler forbud mot slaveri og rett til selvbestemmelse, minstelønn og asyl, er lagt ut på Internett og andre steder.[36] Foruten tekster som ikke finnes på sylinderen, refereres til zoroastrismens guddom Ahura Mazda framfor den mesopotamiske guden Marduk.[37]

Tolkning rediger

I henhold til British Museum reflekterer Kyrossylinderen en lang tradisjon så tidlig som tredje millennium f.Kr. i Mesopotamia hvor kongene begynte deres regjeringstid med erklæringer om reformer.[3] Kyros’ erklæring understreket hans berettigelse som konge, og er et iøynefallende utsagn for hans repsekt for religiøse og politiske tradisjoner i Babylon. British Museum og forskere for perioden beskriver den som et instrument for oldtidens mesopotamiske propaganda.[38][39]

Teksten er en kongelig bygningsinskripsjon, en sjanger som ikke har noen tilsvarighet i gammelpersisk litteratur. Den illustrerer hvordan Kyros benyttet seg av lokale tradisjoner og symboler for å legitimere hans erobring og kontrollere Babylon.[32][40] Mange elementer i teksten støttet seg på langvarig mesopotamisk tematikk for å legitimere styre i Babylon: den foregående konge ble refset og uttalt at han hadde krenket og blitt forlatt av gudene for sin ondskap; den nye kongen fikk makten gjennom gudenes guddommelige vilje; den nye kongen korrigerte forgjengerens feil; framhevet folkets velvære; gudenes helligdommer ble restaurert eller gjenoppbygd, det er gjort ofringer til gudene eller økte ofringer og man søker gudenes velsignelser; og reparasjoner er gjort i hele byen, på samme vis som tidligere rettmessige konger.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b Dandamaev (2010): «The Cyrus Cylinder»
  2. ^ a b c d Kuhrt (2007): The Persian Empire, s. 70-72
  3. ^ a b c «The Cyrus Cylinder», British Museum
  4. ^ Free & Vos (1992): Archaeology and Bible history, s. 204
  5. ^ Becking (2006): «We All Returned as One!», s. 8
  6. ^ Janzen (2002): Witch-hunts, purity and social boundaries, s. 157
  7. ^ Daniel (2000): The History of Iran, s. 39
  8. ^ Mitchell (1988): Biblical Archaeology, s. 83
  9. ^ Arnold & Michalowski (2006): «Achaemenid Period Historical Texts Concerning Mesopotamia», s. 426–430
  10. ^ «The Cyrus Cylinder travels to the US», British Museum. 2012
  11. ^ Slavin, Barbara (6. mars 2013): «Cyrus Cylinder a Reminder of Persian Legacy of Tolerance» Arkivert 22. september 2013 hos Wayback Machine., Al-Monitor.
  12. ^ Ansari, Ali (2007): Modern Iran, s. 218–219
  13. ^ Forente nasjoners pressemelding den 14. oktober 1971 (PDF), SG/SM/1553/HQ263
  14. ^ Finkel, I.L.; Seymour, M.J. (2009): Babylon, s. 172
  15. ^ a b c Vos (1995): «Archaeology of Mesopotamia», s. 267
  16. ^ Rassam (1897): Asshur and the land of Nimrod, s. 223
  17. ^ Hilprecht (1903): Explorations in Bible lands, s. 204–205
  18. ^ Koldewey (1914): The excavations at Babylon, s. vi
  19. ^ Rassam (1897): Asshur and the land of Nimrod, s. 267
  20. ^ Hilprecht (1903): Explorations in Bible lands, s. 26
  21. ^ a b Walker (1972): «A recently identified fragment», s. 158–159
  22. ^ «Royal Asiatic Society», The Times, 18. november 1879.
  23. ^ «A Monument of Cyrus the Great», The Oriental Journal. London. Januar 1880.
  24. ^ Rawlinson (1880): «Notes on a newly-discovered clay Cylinder of Cyrus the Great», s. 70–97
  25. ^ a b c d e «The Cyrus Cylinder (British Museum database)», British Museum
  26. ^ Curtis, Tallis & André-Salvini (2005): Forgotten Empire, s. 59
  27. ^ Nies & Keiser (1920): Babylonian Inscriptions
  28. ^ a b Berger (1970): "Das Neujahrsfest nach den Königsinschriften, s. 155–159
  29. ^ Wiesehöfer (2001): Ancient Persia, s. 44–45.
  30. ^ a b c Finkel, Irving: Translation of the text on the Cyrus Cylinder, British Museum
  31. ^ a b Pritchard (1973): The Ancient Near East
  32. ^ a b Kutsko (2000): Between Heaven and Earth, s. 123
  33. ^ Weissbach (1911): Die Keilinschriften der Achämeniden, s. 2
  34. ^ Schaudig (2001): Die Inschriften Nabonids von Babylon und Kyros' des Grossen, s. 550–556
  35. ^ Hallo (2002): The Context of Scripture, s. 315
  36. ^ a b Schulz (15. juli 2008): «Falling for Ancient Propaganda»
  37. ^ Sammenlign arkivert tekst fra iransk-amerikansk samfunn (arkivert fra originalen den 15. juni 2013) med oversettelse fra British Museum.
  38. ^ The Cyrus Cylinder. Inscription in room 55: British Museum. Sitat: «For almost 100 years the Cylinder was regarded as ancient Mesopotamian propaganda. This changed in 1971 when the Shah of Iran used it as a central image in his own propaganda celebrating 2500 years of Iranian monarchy. In Iran, the Cylinder has appeared on coins, banknotes and stamps. Despite being a Babylonian document it has become part of Iran's cultural identity.»
  39. ^ Kuhrt (1982): «Babylonia from Cyrus to Xerxes», s. 124
  40. ^ Winn Leith (1998): «Israel among the Nations: The Persian Period», s. 285

Litteratur rediger

  • Ansari, Ali (2007): Modern Iran: The Pahlavis and After. Harlow: Longman. ISBN 978-1-4058-4084-2.
  • Arnold, Bill T.; Michalowski, Piotr (2006): «Achaemenid Period Historical Texts Concerning Mesopotamia», i: Chavelas, Mark W.: The Ancient Near East: Historical Sources in Translation. London: Blackwell. ISBN 978-0-631-23581-1.
  • Becking, Bob (2006): «’We All Returned as One!’: Critical Notes on the Myth of the Mass Return», i: Lipschitz, Oded; Oeming, Manfred: Judah and the Judeans in the Persian period. Winona Lake, IN: Eisenbrauns. ISBN 978-1-57506-104-7.
  • Berger, P.-R. (1970): «Das Neujahrsfest nach den Königsinschriften des ausgehenden babylonischen Reiches», i: Finet, A.: Actes de la XVIIe Rencontre Assyriologique Internationale. Publications du Comité belge de recherches historiques, épigraphiques et archéologiques en Mésopotamie, nr. 1. Ham-sur-Heure: Comité belge de recherches en Mésopotamie.
  • Curtis, John; Tallis, Nigel; André-Salvini, Béatrice (2005): Forgotten Empire: The World of Ancient Persia. Berkeley: University of California Press. ISBN 978-0-520-24731-4.
  • Dandamaev, M.A. (26. januar 2010): «The Cyrus Cylinder», Encyclopædia Iranica.
  • Daniel, Elton L. (2000): The History of Iran. Westport, CT: Greenwood Publishing Group. ISBN 978-0-313-30731-7.
  • Finkel, I.L.; Seymour, M.J. (2009): Babylon. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-538540-3.
  • Free, Joseph P.; Vos, Howard Frederic (1992): Archaeology and Bible history. Grand Rapids, MI: Zondervan. ISBN 978-0-310-47961-1.
  • Hallo, William (2002): The Context of Scripture: Monumental inscriptions from the biblical world. 2. Leiden: Brill. ISBN 978-90-04-10619-2.
  • Hilprecht, Hermann Volrath (1903): Explorations in Bible lands during the 19th century. Philadelphia: A.J. Molman and Company.
  • Janzen, David (2002): Witch-hunts, purity and social boundaries: the expulsion of the foreign women in Ezra 9–10. London: Sheffield Academic Press. ISBN 978-1-84127-292-4.
  • Koldewey, Robert; Griffith Johns, Agnes Sophia (1914): The excavations at Babylon. London: MacMillan & co.
  • Kuhrt, Amélie (1982): «Babylonia from Cyrus to Xerxes», i: Boardman, John: The Cambridge Ancient History: Vol IV – Persia, Greece and the Western Mediterranean. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-22804-6.
  • Kuhrt, Amélie (2007): «Cyrus the Great of Persia: Images and Realities», i: Heinz, Marlies; Feldman, Marian H.: Representations of Political Power: Case Histories from Times of Change and Dissolving Order in the Ancient Near East. Winona Lake, IN: Eisenbrauns. ISBN 978-1-57506-135-1.
  • Kutsko, John F. (2000): Between Heaven and Earth: Divine Presence and Absence in the Book of Ezekiel. Winona Lake, IN: Eisenbrauns. ISBN 978-1-57506-041-5.
  • Mitchell, T.C. (1988): Biblical Archaeology: Documents from the British Museum. London: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-36867-4.
  • Nies, J.B.; Keiser, C.E. (1920): Babylonian Inscriptions in the Collection of J.B. Nies. II.
  • Pritchard, James Bennett, red. (1973): The Ancient Near East, Volume I: An Anthology of Texts and Pictures. Princeton: Princeton University Press. OCLC 150577756
  • Rassam, Hormuzd (1897): Asshur and the land of Nimrod. London: Curts & Jennings.
  • Rawlinson, H.C. (1880): «Notes on a newly-discovered clay Cylinder of Cyrus the Great», i: Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland. 12.
  • Schaudig, Hanspeter (2001): Die Inschriften Nabonids von Babylon und Kyros' des Grossen samt den in ihrem Umfeld entstandenen Tendenzschriften : Textausgabe und Grammatik. Münster: Ugarit-Verlag. ISBN 978-3-927120-75-4.
  • Schulz, Matthias (15. juli 2008): «Falling for Ancient Propaganda: UN Treasure Honors Persian Despot», Spiegel Online.
  • Slavin, Barbara (6. mars 2013): «Cyrus Cylinder a Reminder of Persian Legacy of Tolerance», Al-Monitor.
  • Vos, Howard Frederic (1995): «Archaeology of Mesopotamia», i: Bromiley, Geoffrey W.: The International Standard Bible Encyclopedia. Grand Rapids, Mich.: Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 978-0-8028-3781-3.
  • Walker, C.B.F. (1972): «A recently identified fragment of the Cyrus Cylinder», i: Iran : Journal of the British Institute of Persian Studies (10). ISSN 0578-6967
  • Weissbach, Franz Heinrich (1911): Die Keilinschriften der Achämeniden. Vorderasiatische Bibliotek. Leipzig: J. C. Hinrichs.
  • Wiesehöfer, Josef (2001): Ancient Persia: From 550 BC to 650 AD. London: I.B. Tauris. ISBN 978-1-86064-675-1.
  • Winn Leith, Mary Joan (1998): «Israel among the Nations: The Persian Period», i: Coogan, Michael David: The Oxford History of the Biblical World. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-513937-2.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kyrossylinderen&oldid=23834172»