Kylling
Kylling er et begrep som betegner avkommet etter alle hønsefugler, noe som også inkluderer avkom etter ville arter som rype, jerpe, orrfugl, storfugl og fasan med flere. Forutsetningen for å få fram kyllinger er, at hønas (hunnens) egg blir befruktet og deretter varmebehandlet, enten gjennom naturlig ruging eller i en rugemaskin. Et befruktet egg kan ikke utvikle seg uten varme fra høna eller en rugemaskin, og er således spiselig.
Ruging rediger
Syklusen starter med befruktede egg som blir ruget ut naturlig eller unaturlig. I naturen foregår rugingen i et reir, som sjelden består av stort mer enn en rugegrop. Alternativt kan eggene ruges ut kunstig, med varmebehandling i en såkalt rugemaskin. Tamhøns som er i rugemodus (klukk) kalles gjerne ei klukkhøne.[1][2] Rugehøner ligger lenge på eggene og tar kun få pauser i løpet av rugetiden (som varierer med arten). Verpehøner, derimot, legger egget i løpet av kort tid og forsvinner deretter fra plassen. Kyllingene klekkes etter et antall dager med ruging, og de er i stand til å ete vanlig mat fra første dag etter klekkingen.
Kyllinger etter tamhøns har kroppen dekket med gul dun. Hos mange arter er imidlertid kyllingene kamuflasjefargede, og går i ett med biotopens omgivelser. Dette, samt en instinktiv tendens til at kyllinger gjerne vil stikke seg vekk og være urørlige, verner dem mot rovdyr i naturen.
Nyklekte kyllinger rediger
Når kyllingene klekkes, har den med seg en plommesekk som næringspakke (niste), som den bruker to dager på å fortære. I moderne hønsehold er hanekyllinger uønsket. De blir sortert vekk og drept snarest mulig etter klekking. Kyllingene blir så enten foret opp som eggprodusenter eller slaktekyllinger.
Kyllinger som fødes i rugemaskiner, må ha menneskelig hjelp til å vokse opp. Slike maskiner er i hovedsak aktuelle for større oppdrettere, og da også kun for raser som ikke ruger.
Kyllinger som ikke vokser opp med en mor trenger varmelampe i opptil åtte uker. Den første uken skal temperaturen være 35 °C. Temperaturen senkes med to grader ukentlig, inntil kyllingene er store nok til å ferdes fritt sammen med eldre høns.
Hønsekylling som mat rediger
Moderne avl har først fram kyllinger som vokser raskere og gir mere kjøtt enn tradisjonelle raser. Kylling av høns nytes ofte som matrett, både i stekt, grillet, fritert, marinert eller kokt tilstand. Fram til 1980-tallet ble denne typen kylling kalt broiler, men den betegnelsen er gått ut av bruk.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Svein F Akselsen (2017) Klukkhøne Arkivert 17. april 2018 hos Wayback Machine.. Fjorfe.no. Besøkt 2018-04-16
- ^ NRFF (2018) Naturling Ruging - Klukk høne Arkivert 16. april 2018 hos Wayback Machine., Norsk Rasefjærfeforbund (NRFF). Besøkt 2018-04-16