Kyklopen (drama)
Kyklopen (gammelgresk Κύκλωψ) er et satyrspill av Euripides, det eneste bevarte satyrspillet fra antikken. Satyrspillene, som oftest hentet sin handling fra gresk mytologi, ble fremført på dramafestival i Athen i det 5. århundre som det fjerde og siste skuespillet, etter en trilogi av tragedier. Satyrspillene hentet ofte sin handling fra den episke diktningen eller mytologien og ble illustrert av et kor av satyrer [1]
| Kyklopen | |||
|---|---|---|---|
 Kyklopen Polyfemos (Guido Reni) | |||
| orig. Κύκλωψ | |||
| Forfatter(e) | Evripides | ||
| Språk | Gammelgresk | ||
| Sjanger | Tragedie | ||
| Utgitt | 5. århundre f.Kr. | ||
Personer rediger
Handling rediger
Skuespillet forteller historien om møtet mellom den greske helten Odyssevs og den mytiske kyklopen Polyfemos, som også er beskrevet i Homers Odysséen.[2]
I prologen forteller Silenos at han har lidt skipbrudd under letingen etter vinguden Dionysos, og er strandet på kyklopenes øy. Her lever han og satyrene som tjenere for Polyfemos. En dag lander Odyssevs og mennene hans på den samme øya og spør Silenos om han vil gi dem mat i bytte mot vin. Etter en smaksprøve erklærer Silenos seg villig og går inn i kyklopens hule for å hente lam og ost.
Når han kommer tilbake for å avslutte handelen, dukker Polyfemos opp og beskylder Odysseus for tyveri. Silenos faller Odysseus i ryggen og bekrefter kyklopens påstand. Odyssevs og mennene hans blir ført inn i hulen. Snart kommer Odyssevs ut igjen og forteller at to av mennene hans er blitt spist av kyklopen.
Sammen med satyrene legger Odyssevs en plan for å ta hevn over kyklopen. Han vil skjenke ham full for deretter å blinde ham. Satyrene slutter seg jublende til planen, men når det gjelder stykket, trekker de seg tilbake. Odyssevs klarer likevel å stikke ut øyet på den enøyde kyklopen. Under flukten hjelper satyrene Odyssevs og mennene hans ved å narre kyklopen, som forbanner Odyssevs og spår at han må drive om på havet i mange år.
Om stykket rediger
Evripides’ tekst er på mange punkter tro mot Homers versjon av historien i Odysseen. Skipbruddet, geiteskinnsekken med vin, blindingen av den enøyde kjempen, ordspillet på «ingen» forekommer også hos Homer.[3]
Kyklopen er det eneste komplette satyrspillet som er bevart fra antikken. Noen fragmenter fra andre satyrspill finnes, både fra Sofokles og Aiskhylos. Kyklopen er funnet i to manuskripter fra det 14. århundre.
Versefoten er jambisk trimeter som var den vanlige formen i den antikke greske scenediktningen, tragedier og komedier.
Referanser rediger
- ^ Euripides. Slavitt, David R. Bovie, Palmer, editors. "Introduction". Euripides, 2: Hippolytus, Suppliant Women, Helen, Electra, Cyclops. University of Pennsylvania Press, 1998. ISBN 9780812216295. s. 299 - 301.
- ^ Homer, Odysseen (Gyldendal 1922), Niende sang (s. 110-124)
- ^ Dougherty, Carol. "The Double Vision of Euripides' Cyclops: An Ethnographic Odyssey on the Satyr Stage". Comparative Drama. Vol. 33, No. 3 (Fall 1999), s. 313-338
Litteratur rediger
- Euripides: Kyklopen. Översatt i originalets versmått av Björn Collinder. Stockholm, 1955