Åpne hovedmenyen

Kvinnenes marsj mot Versailles

hendelse under den franske revolusjonen
Illustrasjon av Kvinnetoget til Versailles, 5. oktober 1789

Kvinnenes marsj mot Versailles (eller Oktobermarsjen, Oktoberdagene, eller Marsjen i Versailles) var en av de tidligste og mest betydningsfulle hendelser under den franske revolusjons tidligste fase. Marsjen fant sted den 5. oktober 1789 og gikk fra Paris til Versailles. Pariserne manglet brød, og i hovedstaden og store deler av Frankrike rådet hungersnød. Kongen gav opp, åpnet sine forråd og ble tvunget til å følge med kvinnetoget tilbake til Paris der han innrettet seg i Tuileriepalasset.

Under høsten 1789 steg brødprisene hver eneste dag, ingen hadde lengre råd til å kjøpe. Ingen kunne brødfø verken seg selv eller sin familie. Mange var fattige, sultet og hadde det tungt. De som ble hardest rammet av alle, var kvinnene. I store deler av landet rådet hungersnød.

Til slutt ble det for meget, og om morgenen den 5. oktober begynte det. På flere hold i Frankrikes hovedstad startet forargede kvinner revolter der de avvæpnet store mengder soldater og la beslag på deres våpen. Det var alt fra økser og gevær til ljåer og piker. Utenfor L'Hôtel de Ville i Paris samlet kvinner seg for å marsjere sammen til Versailles, der kongen residerte. De hadde bestemt seg for å marsjere dit og tvinge kongen til å vende tilbake til Paris og forsyne folket med brød.

Mest var det kvinner fra hallene som samlet seg, fiskertorgmadammer, sildkoner (altså fiskekvinner, poissardes), tvettersker og sypiker. De var alle en samling viljesterke, frittalende og snartenkte kvinner som sammen marsjerte i vei mot Versailles. Med dem var det også sympatiserende medlemmer av nasjonalgarden. Toget ble ledet av en gruppe unge, hvitkledde kvinner, som skulle vise seg umulige for de franske soldater å gripe inn mot. Alle som de møtte på veien ble tvunget til å slutte seg til toget, ellers ble de truet med å få håret klippet av.

På morgenen derpå trengte kvinnetoget inn i slottet i Versailles og tvang kongefamilien til å følge med dem tilbake til Paris. Kongen hadde intet valg og var tvunget til å følge med. Han gav opp og åpnet sine forråd for folket. Kvinnene fikk kongen tilbake til hovedstaden og til slutt også sitt brød slik at de kunne bli mette.

LitteraturRediger