Kurt Held er pseudonymet for den tyske forfatteren Kurt Kläber (født 4. november 1897 i Jena i hertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach i keiserdømmet Tyskland, død 9. desember 1959 i Sorengo i kanton Ticino i Sveits), som han skrev sine mest berømte bøker under, bl.a. ungdomsboken Die Rote Zora und ihre Bande.

Kurt Held
Født4. nov. 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Jena[5]
Død9. des. 1959[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Sorengo[6]
BeskjeftigelseSkribent, barnebokforfatter, motstandskjemper, lyriker, redaktør Rediger på Wikidata
EktefelleLisa Tetzner
PartiKommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland[7]
Sveits

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Kurt Kläbers far var håndverksmester. Han selv begynte på gymnasiet, men sluttet som 14-åring. Han gikk så i stedet i lære som blikkenslager og nøkkelsmed hos firmaet Zeiss i Jena, ble som ung mann medlem av Wandervogel-bevegelsen, og var med på vandringer i mange deler av Europa.

Han deltok som soldat i første verdenskrig og ble etter krigen medlem av Spartakusforbundet og av Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).

I 1924 ble han gift med forfatterinnen og eventyrfortellersken Lisa Tetzner. Sammen med henne reiste han meget i Tyskland.

Begynnende forfatterskap rediger

Han virket som arbeider, forfatter, lektor og redaktør i tidsskrifter og forlag, og offentliggjorde dikt og romaner.

Til Sveits under nasjonalsosialismen rediger

Etter riksdagsbrannen brant nazistene verk av ham, for eksempel romanen Passagiere der 3. Klasse, under de omfattende bokbålene rundt om i Nazityskland. Av det kulturpolitiske styringsorganet Reichskulturkammer fikk han senere samme år yrkesforbud.

Han var etter riksdagsbrannen som kjent kommunist fengslet, men ble løslatt med hjelp fra sin kone. Det varte ikke lenge før ekteparet flyktet til Sveits, hvor Kläber fikk bli, mot å ikke offentliggjøre noen skrifter.

På grunn av stalinismen brøt han i 1938 med KPD. De harde betingelsene under eksilet, helseproblemer og tapet av sine illusjoner om kommunismen og dermed sin mangeårige verdensanskuelse førte til en psykisk krise. For å ha noe å gjøre hjalp han sin kone, som fremdeles skrev barnebøker.

Snart begynte han å like denne virksomheten, og skrev flere barnebøker. Spesielt Die Rote Zora und ihre Bande ble en stor internasjonal suksess. På grunn av skriveforbudet i Sveits brukte han pseudonymet Kurt Held, som han idag er mest kjent under.

På grunn av sin suksess som barnebokforfatter oppnådde han en beskjeden velstand, og sammen med sin kone ble han etter krigen sveitsisk statsborger og ble boende i Sveits.

Kläbers første dikt regnes som ekspresjonistisk-pasifistiske. Senere var hans forfattervirksomhet tvers igjennom preget av hans kommunistiske innstilling, og kan betegnes som arbeiderlitteratur. Barne- og ungdomsbøkene offentliggjort under eksilet i Sveits etter hans brudd med kommunismen utmerker seg med en sosialkritisk holdning, bestrebelsen om et solidarisk samliv mellom barn og ungdommer og med de voksne, og en tematisering av sosiale «outsidere» i et språk ungdommer kan forstå.

Verker rediger

  • Neue Saat, Gedichte, 1919
  • Revolutionäre. Erzählungen aus den Kämpfen d. Prolitariats 1918-1925, 1925
  • Barrikaden an der Ruhr. Erzählungen aus den Kämpfen des Ruhrproletariats, 1925
  • Empörer, Empor! Gedichte, Skizzen, Reiseberichte, 1925
  • Passagiere der 3. Klasse, Roman, 1927
  • Die Toten von Pabjanice, Erzählungen, 1936
  • Die Rote Zora und ihre Bande. Eine Erzählung aus Dalmatien für die Jugend, 1941
  • Der Trommler von Faido. 1947, 2 Bände
  • Matthias und seine Freunde, 1950
  • Alles für zwanzig Rappen, 1951
  • Spuk in Neuhausen, Erzählung, 1951
  • Giuseppe und Maria, 1955
    • 1. Die Reise nach Neapel
    • 2. Von Schmugglern, Zöllnern und Soldaten
    • 3. Die Kinderstadt
    • 4. Der Prozess
  • Mein Bruder Georg, 1955

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id held-kurt[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID ecc9b096327f4457b28c03271fb7d8f5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Stephanie Jentgens: «Eine Robin Hood der Kinderwelt. Kurt Helds 'Die rote Zora und ihre Bande'». I: Klassiker der Kinder- und Jugendliteratur. Frankfurt am Main 1997. S. 502-519.
  • Susanne Koppe: Kurt Kläber - Kurt Held. Biographie der Widersprüche? Zum 100. Geburtstag des Autors der "Roten Zora, Aarau : Sauerländer 1997. (= Arbeitsbericht des Schweizerischen Jugendbuch-Instituts; 18) ISBN 3-7941-4330-2

Eksterne lenker rediger