Kuråsfoss kraftverk
Kuråsfoss kraftverk er et vannkraftverk i elva Glåma, ved utløpet av Aursunden i Røros kommune i Trøndelag.
| Kuråsfoss kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Røros[1] | ||
| Vassdrag | Glommavassdraget | ||
| Prod.start | 1952[1] | ||
| Eier | Ren Røros Strøm AS[1] | ||
| Operatør | Ren Røros Strøm AS[1] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 27.5 m³/s[2] | ||
| Fallhøyde | 48 meter[1] | ||
| Effekt | 10,6 megawatt[2] | ||
| Årsproduksjon | 56 GWh[2] | ||
 Kuråsfoss kraftverk 62°40′22″N 11°27′18″Ø | |||
Fallhøyden som utnyttes er 48 meter. Kraftverket eies og drives av Ren Røros Strøm AS.
Det har en installert effekt på 10,6 MW og en årsproduksjon på 62 GWh.
Historikk rediger
Mot slutten av 1800-tallet var bruken av elektrisitet og elektroindustrien inne i en rivende utvikling. Røros kobberverk så tidlig hvordan denne nye teknologien kunne nyttes. Bergingeniør og senere administrerende direktør ved Kobberverket, Emil Knudsen, foretok beregninger som viste at man kunne spare 191 mann og 58,5 hester ved elektrifisering av driften ved gruvene Storwartz, Kongens og Muggruva. Prosjektering og utbygging av Kuråsfossen I ble startet etter en generalforsamling i Kobberverket 9. januar 1895, og kraftverket sto ferdig og ble igangsatt 7. oktober 1896.[3] Det hadde en installasjon på 0,5 MW og utnyttet en fallhøyde på 15,3 meter. Utbyggingen var et stort økonomisk løft med betydelig risiko for kobberverket. Kostnadsoverslaget for utbyggingen var opprinnelig på 320 000 kroner, og årlig innsparing var beregnet til 100 000 kroner, men da utbyggingen var ferdig viste det seg at totalkostnaden ble 500 000. Til gjengjeld var besparelsen bare i Kongens gruve på 100 000 kroner i året, så det viste seg uansett å være en god investering for kobberverket.[4]
Kuråsfossen I var det første kraftverket i Norge med høyspentoverføring, og det ble bygd ca. 24 km med høyspentlinje for overføring av kraften. Siden dette var helt nytt i Norge ble det stilt krav fra departementet om at linjene måtte befares kontinuerlig de første dagene, og siden daglig.[5] Spenningen var på 5kV, mens strømmen ble transformert ned til 150V ved gruvene. Ved Kongens gruve var det også en 500V transformator for bruk på et elektrisk lokomotiv. Kraften ble fordelt med ca. 170 kW til Kongens gruve og ca. 70 kW på Storwartz og Muggruva.[6]
I 1936 ble kraftstasjonen overtatt av Røros Elektrisitetsverk A/S, som bygde et nytt kraftverk i fjell, med økt fallhøyde til 48 m og to aggregater. Det første aggregatet ble satt i drift i 1952, og det andre i 1966. Det nye kraftverket har inntak på samme sted som Kuråsfossen I.
Kulturminne i norsk kraftproduksjon rediger
Den gamle kraftstasjonen i Kuråsfossen er en representant for den tidlige vannkraftutbyggingen i Norge. På slutten av 1800-tallet var Kuråsfossen I en teknisk utfordring med avanserte løsninger og en stor utbygging i europeisk målestokk. Kraftverket ble lagt ned i 1965, og framover til 1980-tallet forfalt stasjonen og utstyret. I 1982 ble det tatt initiativ til restaurering, og i dag er Kuråsfossen I regnet som et kulturminne. Fra 2010 ble Kuråsfossen I innlemmet i UNESCO verdensarv Røros bergstad og Circumferensen.[7] Kraftstasjonen er åpen for besøk fra publikum. Overføringslinjene til Kongens gruve er delvis bevart, og disse er også verd et besøk når man er innom Kuråsfossen.
Referanser rediger
- ^ a b c d e https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=218; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 21. september 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ a b c Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 21. september 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kulturminner i norsk kraftproduksjon, side 142
- ^ Røros kobberverk 1644–1974, side 195
- ^ Kulturminner i norsk kraftproduksjon, side 142
- ^ Røros kobberverk 1644–1974, side 196
- ^ Kulturminner i norsk kraftproduksjon,revidert, side 94
Kilder rediger
- «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
- NVE vannkraftdatabase
- Vår vidunderlige vannkraft – Fredrik Vogt og norsk vannkraftutbygging, Knut Endresen (red), 1992, ISBN 82-00-21583-0.
- Norske vannkraftverk, bind 1, Inge Møller (red), Energi Forlag, 2002, ISBN 82-995927-1-2.
- Stensby, Kjell Erik og Moe, Margrethe (2006). Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: NVE.
- Bjørsvik, Elisabeth, Nynäs, Helena og Faugli, Per Einar (red) (2013). Kulturminner i norsk kraftproduksjon, revidert. Oslo: NVE. ISBN 978-82-410-0921-1.
- Brun Nissen, Gunnar (1976). Røros Kobberverk 1644–1974. Trondheim. ISBN 82-7175-008-9.