Kunstformidling er et ord som brukes både om det å besørge at et kunstverk kommer fra kunstneren og til publikum, uansett om det er via etermedia eller kunstfora som museer, kunsthandlere/gallerister eller tidsskrifter og bøker; eller prosessen med at kunstneren selv, alternativt en guide eller utstillingskurator, formidler en kunstopplevelse til sitt publikum.

Sett med kuratorblikk rediger

Kunstformidlingens oppgave er å være brobygger mellom kunstverket og betrakterne. Og den broen som kunstformidlingen bygger, har bare én hensikt: å få betrakteren til å møte og åpne seg for kunstverket.

Hvis kunstformidling er alt det som kan åpne et kunstverk for en betrakter og gjøre det meningsfullt, er formidlingen i gang i det øyeblikket de utstillingsansvarlige begynner å planlegge presentasjonen av det. For det er langt fra likegyldig hvordan det vises for publikum. Et godt maleri kan fortone seg både likegyldig og uinteressant fordi det er elendig montert.

Likevel er det ikke presentasjon, montering, etiketter og katalogforord man egentlig tenker på når samtalen kommer inn på kunstformidling. Det er snarere omviseren på galleriet og museet man har i tankene – den kunstfaglige skolerte kvinne eller mann som står foran et kunstverk og forklarer og forteller om det.