Kunigunde av Luxemburg

Kunigunde av Luxemburg (født ca. 980 i Luxemburg eller kanskje på borgen Gleiberg ved Giessen;, død 3. mars sannsynligvis 1033 i Kaufungen) var tysk-romersk keiserinne gjennom sitt ekteskap med keiser Henrik II. Både hun og hennes mann tilhører den katolske kirkes helgener, og æres særlig i Bamberg.

Kunigunde av Luxemburg
Keiserinne
Heinrich II und Kunigunde.JPG
Fødtca. 978/980
Luxembourg
Død3. mars 1033 ??
i Kaufungen, Tyskland ??
Gravlagt Bamberg domkirkeRediger på Wikidata
Ektefelle Henrik II av Det tysk-romerske rike[1]Rediger på Wikidata
Far Sigefroid de LuxembourgRediger på Wikidata
Mor Hedwig of NordgauRediger på Wikidata
Søsken
6 oppføringer
Lutgardis av Luxemburg, Henrik V av Bayern, Friedrich, Dietrich I of Hamelant, Adalbero von Luxemburg, GiselbertRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ordenssøster, monarkRediger på Wikidata
Embete KongeRediger på Wikidata
Nasjonalitet County of LuxembourgRediger på Wikidata
Saligkåret-
Helligkåret29. mars 1200
Anerkjent avDen katolske kirke
Festdag3. mars
VernehelgenBamberg; for (syke) barn og gravide kvinner
I kunstenMed keiser­krone og kirke­modell, med plog­skjær eller som nonne med bok
Signatur
Kunigunde av Luxemburgs signatur
Våpenskjold
Kunigunde av Luxemburgs våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hun var datter av grev Siegfried av Luxemburg, og giftet seg med den daværende hertug Henrik IV av Bayern, senere keiser Henrik II, i 998/1000. Hun ble viet til dronning i Paderborn av erkebiskop Willingis i 1002 og kronet til keiserinne i Roma sammen med sin mann i 1014.

Politisk innflytelseRediger

Kunigunde fremstår tydeligere enn sine forgjengere som en selvstendig politiker, og bisto sin mann med råd og gjerninger. Med intervensjon (nevnelse som intervenient/talskvinne i kongelige urkunder) og formidling i politiske konflikter kan man få et bilde av hennes delaktighet i utøvelsen av den kongelige myndighet. Om lag en tredel av Henriks urkunder nevner Kunigunde som intervenient. Hun bistod son gemal i råd og dåd, som for eksempel som kongens stedfortrederske ved grensesikringene i 1012 og 1016 i Sachsen. Med stiftelser, skjenkelser og bønneforeninger sørget hun for herrskapshuset memorialier.

I en lengre prosess grunnla hun benediktinerinneneklostereret Kaufungen ved Kassel (etter Thietmar von Merseburg i 1017 på grunn av et høytidelig løfte).

Under den runst to måneders lange tronvakans etter ektemannens død i 1024 førte Kunigunde uanfektet riksstyringen med støtte fra sin bror Dietrich og Henrik. Hun beholdt også rikskledosiene i sin vold. Som legitimasjonstegn overgav hun så disse til den nye kong Konrad II da han ble velgt til mannens etterfølger.

Død, helligkåringRediger

Deretter trådte hun inn i Kaufungen, og der døde hun 3. mars 1033.

Hun ble helligkåret av pave Innocens III 3. april 1200.

ReferanserRediger

  1. ^ The Peerage person ID p41237.htm#i412369, besøkt 7. august 2020

Eksterne lenkerRediger