Kunigunde av Luxemburg
Kunigunde av Luxemburg (født ca. 980 i Luxemburg eller kanskje på borgen Gleiberg ved Giessen;, død 3. mars sannsynligvis 1033 i Kaufungen) var tysk-romersk keiserinne gjennom sitt ekteskap med keiser Henrik II. Både hun og hennes mann tilhører den katolske kirkes helgener, og æres særlig i Bamberg.
| Kunigunde av Luxemburg Keiserinne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 978/980 Luxembourg | ||
| Død | 3. mars 1033 ?? i Kaufungen, Tyskland ?? | ||
| Beskjeftigelse | Ordenssøster, monark |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Henrik II av Det tysk-romerske rike[1] |
||
| Far | Sigefroid de Luxembourg |
||
| Mor | Hedwig of Nordgau |
||
| Søsken | 6 oppføringer
Lutgardis av Luxemburg, Henrik V av Bayern, Friedrich, Theoderic I of Hamelant, Adalbero von Luxemburg, Giselbert
|
||
| Nasjonalitet | County of Luxembourg |
||
| Gravlagt | Bamberg domkirke |
||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | 29. mars 1200 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 3. mars | ||
| Vernehelgen | Bamberg; for (syke) barn og gravide kvinner | ||
| I kunsten | Med keiserkrone og kirkemodell, med plogskjær eller som nonne med bok | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Hun var datter av grev Siegfried av Luxemburg, og giftet seg med den daværende hertug Henrik IV av Bayern, senere keiser Henrik II, i 998/1000. Hun ble viet til dronning i Paderborn av erkebiskop Willingis i 1002 og kronet til keiserinne i Roma sammen med sin mann i 1014.
Politisk innflytelseRediger
Kunigunde fremstår tydeligere enn sine forgjengere som en selvstendig politiker, og bisto sin mann med råd og gjerninger. Med intervensjon (nevnelse som intervenient/talskvinne i kongelige urkunder) og formidling i politiske konflikter kan man få et bilde av hennes delaktighet i utøvelsen av den kongelige myndighet. Om lag en tredel av Henriks urkunder nevner Kunigunde som intervenient. Hun bistod son gemal i råd og dåd, som for eksempel som kongens stedfortrederske ved grensesikringene i 1012 og 1016 i Sachsen. Med stiftelser, skjenkelser og bønneforeninger sørget hun for herrskapshuset memorialier.
I en lengre prosess grunnla hun benediktinerinneneklostereret Kaufungen ved Kassel (etter Thietmar von Merseburg i 1017 på grunn av et høytidelig løfte).
Under den runst to måneders lange tronvakans etter ektemannens død i 1024 førte Kunigunde uanfektet riksstyringen med støtte fra sin bror Dietrich og Henrik. Hun beholdt også rikskledosiene i sin vold. Som legitimasjonstegn overgav hun så disse til den nye kong Konrad II da han ble velgt til mannens etterfølger.
Død, helligkåringRediger
Deretter trådte hun inn i Kaufungen, og der døde hun 3. mars 1033.
Hun ble helligkåret av pave Innocens III 3. april 1200.
ReferanserRediger
- ^ The Peerage person ID p41237.htm#i412369, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenkerRediger
- Biografi fra katolsk.no