Kunasjir

Kunasjir (russisk: Кунаши́р, japansk: 国後島 – Kunashiri, fra aino: «svart øy») er den sørligste øya i øygruppen Kurilene i Sakhalin oblast lengst øst i Russland. Øya blir imidlertid også gjort krav på av Japan.

Kunasjir
Geografi
Plassering		Okhotskhavet
Øygruppe		Stor-Kurilrekken
Areal		1 489,27±0,01 km²
Lengde		123 kilometer
Bredde		30 kilometer
Administrasjon
Land		Russland, Japan
Posisjon
Kunasjir 44°04′N 145°46′Ø
Kunasjir på Commons

Geografi

Satellittbilde fra NASA av Rausu-yama-vulkanen (Mendelejev) sør på Kunasjir

Øya ligger mellom sundene Kunasjir, Catherine, Izmena og Sør-Kuril. Kunasjir er synlig fra den nærliggende japanske øya Hokkaidō og mellom disse ligger Nemurosundet.

Øya har et areal på 1490 km², er 123 km lang og 4 til 30 km bred.

Kunasjir er formet av fire vulkaner som en gang var forskjellige øyer før de gikk sammen i lavtliggende områder med innsjøer og varme kilder. Alle vulkanene er fortsatt aktive, Tiatia (1819 moh), Smirnov, Mendelejev (Ruasu Dake) og Golovnin).

Øya består av vulkanske og krystallinske bergarter. Klimaet er monsunaktig. Vegetasjonen består hovedsakelig av gran, furu og blandingsløvskog med lian og kurilsk bambuskratt. Fjellene er dekket av bjørk og sibirsk dvergfuru, urter eller bart fjell.

Det ble funnet trekjerner av hundreårgamle eiker (Quercus crispula) i juli 2001 på Kunasjir.

Hovednæringen på øya er fiske og fiskeindustri. Øya har en havn ved Juzjno-Kurilsk, det administrative senteret i Juzjno-Kurilskij-distriktet og er den største bosetningen på øya. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast.

Historie

I 1789 var Kunasjiri åstedet for Menasji-Kunasjir-opprøret der ainofolket gjorde opprør mot japanske handelsfolk og kolonister.

Den russiske sjømannen Vasilij Golovnin prøvde å kartlegge og utforske øya i 1819, men ble arrestert av japanske styresmakter og satt to år i fengsel.

Eksterne lenker

• Bilder
• Geografisk data