Wikipedia

Kultur

uttrykk med flere betydninger
(Omdirigert fra «Kulturliv»)
«Kultur» har flere betydninger.

Kultur[a] er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.

Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet, ofte særlig om vitenskap, opplysning, kunst, litteratur eller religion. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon.[1] Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for skikk og bruk.[2]

Definisjoner rediger

Det er nå vanlig å definere kultur som omfatter menneskenes åndelige og materielle aktiviteter og utvikling på tre forskjellige måter:[3]

1. Det kvalitative, verdiorienterte eller humanistiske kulturbegrepet rediger

Det forutsetter at det fins en kulturell verdimålestokk. Historisk har kulturbegrepet gjennomgått en endring fra en konkret betydning knyttet til vekst i naturen i overført betydning til å betegne det alminnelige åndelige utviklingsnivået i samfunnet som helhet

2. Det samfunnsvitenskapelige, kulturrelative eller beskrivende kulturbegrep rediger

Ideer, normer og verdier i ulike samfunn må forstås på disse samfunnenes egne premisser, ikke ut ifra noen utenforstående kvalitativ målestokk. En idealistisk samfunnsvitenskapelig fagtradisjon vil bruke denne definisjonen: Kultur er det fellesskap av idéer, verdier og normer som et samfunn, dvs. en gruppe mennesker, har og som de forsøker å føre videre til den kommende generasjon. Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig er antropolog og statsviter,[4] Thomas Hylland Eriksen sin tolkning av begrepet "kultur".

En materialistisk kulturhistorisk fagtradisjon vil bruke definisjonen: Med kultur forstår vi dels de materielle omgivelsene, som menneskene har bygd opp omkring seg, dels den åndelige arven i form av verbale tradisjoner, trosforestillinger, idéer, kunnskaper, normer mm som de erverver seg gjennom læring og tilpassing.

3. Det utvidete eller kulturpolitiske kulturbegrepet rediger

Det nye kulturpolitiske kulturbegrepet eller det utvidede kulturbegrep har blant annet sin bakgrunn i en samfunnsvitenskapelig basert erkjennelse av at den tradisjonelle kulturen først og fremst er kulturen til en sosial elite.

Men etter hvert slo det synet igjennom at en moderne, demokratisk kulturpolitikk burde favne videre. Det burde omfatte kulturlivet til folk flest som det leves. Dette kan forstås som «kultursektoren», eller kultur som sosialt og institusjonelt felt og økonomisk sektor.

Forskjellige betydninger rediger

Begrepet kultur er omfattende og brukes med forskjellig meningsinnhold og i mange sammenhenger, ofte i sammensatte ord. Det er derfor en rekke måter å tolke ordet på. For eksempel fant forskere i 1952 164 forskjellige definisjoner av kultur brukt i engelsk litteratur. Disse tolkningene er avledet av de tre vanlige måtene å definere ordet.

  • Kultur kan bety å dyrke jord, skog, planter, hav og annet. (1)
  • Kultur brukes også om avlsarbeid, for eksempel oppdrett av fisk eller å reindyrke bakterier og andre organismer.(1)
  • Kultur kan mer spesielt omfatte et spesielt samfunns utviklingstrinn.(1)
  • Kultur brukes dessuten som en samlebetegnelse på et enkeltmenneskes eller et samfunns materielle og åndelige utvikling, både tankeinnholdet, foredlingsprosessen og selve resultatet. (2)
  • Kultur kan også være noe en gruppe mennesker har felles til forskjell fra andre grupper.(2)
  • Kultur kan i tillegg bety dannelse og fine manerer.(2)
  • Kultur er også mye brukt i sammenheng med kunst og musikk. Kunstutstillinger og konserter sees på som kultur, i og med at dette også er svært forskjellig fra land til land. (3)

Kulturbegrepets historie rediger

Kulturbegrepet er gammelt og svært sammensatt. Ordet har sin egen kulturhistorie.

De første spor av menneskelig kulturell aktivitet er funnet som rester av rituelle handlinger ved den såkalte Pytonslangesteinen i Botswana i Afrika og er datert til for 70 000 år siden.

Den første definisjonen skriver seg primært fra romersk humanisme. Æren for å ha forandret betydningen av cultura fra den faktiske dyrkningen av jorda til dyrkningen av menneskets indre vekst tilfaller oftest retorikeren Marcus Tullius Cicero som brukte uttrykket Cultura Animi, det vil si «dyrkingen av sjelen». Romerne hadde samtidig utviklet et kulturbegrep knyttet til dyrking av gudene – et ord vi i dag kjenner som kultus. Bakgrunnen for Ciceros definisjon er å finne i det greske ordet paideia, som har et vidt spekter av betydninger fra allmenn dannelse til barneoppdragelse. Dette ordet finner en ofte hos filosofen Platon.

Da renessansen kom, tok humanistene fatt i dette tankegodset og utviklet det videre. Det ble satt et skille mellom kultur og natur. Rousseau definerte kultur som «utviklet natur». Her tok man utgangspunkt i sammenligningen mellom menneskesjelen og en hage som måtte pleies og dyrkes. Kulturbegrepet hang nøye sammen med oppdragelsen, og pedagogen Comenius sammenlignet lærerens rolle med gartnerens. Dette har siden blant annet kommet til uttrykk i begreper som «Kindergarten» eller barnehage.

Johann Gottfried von Herder definerte kulturen noe annerledes. Han framsatte at alle nasjoner (altså folkegrupper) besatt hver sin kultur, eller sitt kulturelle uttrykk. Han ble dermed opphavet til begrepet «folkekultur», som skulle komme til å stå sentralt i nasjonalromantikken. Herder fastslo at ettersom alle folkeslag/nasjoner besitter hver sin kultur, har de også rett til å holde disse i hevd. Denne tanken ble viktig også i utformingen av tanken om nasjonalstaten på 1700-tallet.

Det kulturbegrepet vi kjenner har nådd oss fra Tyskland og romantikken der. I Frankrike snakket man primært om sivilisasjon, ikke om kultur. I Norge står også begrepet dannelse sentralt i denne sammenhengen. Victor Hugo skriver riktignok «Kultiver hodet på mannen, så slipper du å hogge det av».

I dag rediger

I dag snakkes det også om «helkultur» og «delkulturer». Etter Herders modell er det ikke bare folkegrupper, men også de ulike samfunnslagene og undergruppene, som besitter delkulturer. Her finnes følgende definisjoner av bindestrekskulturer: Arbeiderkultur, bygdekultur, drikkekultur, barnekultur, folkekultur, idrettskultur, finkultur og så videre.

I dagens samfunn er kultur blitt forbruksvare, og det kan diskuteres hvorvidt det er riktig å snakke om «kulturproduksjon». På samme vis kan en skille mellom «å ha kultur» eller «å være kultur».

Se også rediger

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere»

Referanser rediger

  1. ^ «Ordboksoppslag på «kultur»». Bokmålsordboka. Språkrådet. Besøkt 11. mai 2008. 
  2. ^ «Orbokoppslag på «kultur»». Ordnett.no. Kunnskapsforlaget. Besøkt 11. mai 2008. 
  3. ^ Per Mangset: Kulturliv og forvaltning (s. 17), Universitetsforlaget AS 1992, ISBN 82-00-21577-6
  4. ^ «Lærerens definisjonsmakt i et flerkulturelt perspektiv». www.utdanningsnytt.no. 20. desember 2004. Besøkt 22. november 2022. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Norsk rediger

Engelskspråklige nettsteder rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kultur&oldid=24383374»