Kulturlag er i arkeologien betegnelsen på et jordlag hvor man finner spor etter menneskelig aktivitet.

Under en utgravning kan man se kulturlagene avtegne seg i profilen, det vil si veggen på utgravningssjakten

På steder hvor det til daglig er aktivitet vil det øverste jordlaget i de fleste tilfeller være å regne som et moderne kulturlag, fordi man vil finne gjenstander som er mistet eller gravet ned, eller fordi jorden blir dyrket. Dette jordlaget vil som oftest være omrotet som følge av moderne dyrkning. Denne aktiviteten kan forstyrre arkeologiske strukturer eller lag og således blande funn inn i det øverste matjordslaget. I tillegg kan påførte masser fra andre lokaliteter inneholde funn som havner i dette laget. Funn gjort i matjordslaget er derfor å regne som uten kontekst, noe som vil si at de som regel er uinteressante i en arkeologisk sammenheng.

Der det ikke er menneskelig aktivitet, og ikke har vært det på lang tid, vil det øverste laget være såkalt steril jord. Selv i steril jord kan man gjøre mindre funn, som en mynt noen har mistet, men dette er tegn på tilfeldig aktivitet som ikke er av interesse for arkeologien. Den sterile jorden er som regel dannet ved at vegetasjon har råtnet slik at det har bygget seg opp et nytt jordlag.

Kulturlag i en av hulene i Blombos i Sør-Afrika.

Under det øverste laget kan det så komme flere kulturlag under hverandre, eller det kan være bare ett dersom det kun var aktivitet i en periode. Studiet av forholdet mellom disse er interessant under en arkeologisk undersøkelse; når dette utføres i forbindelse med en utgravning slik at man kan følge jordlagene i en profil kalles studiet av dem stratigrafi. Typisk finner man mange lag i eldre byer og ved viktige kultsteder, hvor det kan ha vært aktivitet i flere hundre år, mens man på landsbygden oftere finner at når en boplass ble fraflyttet eller innbyggerne døde ut kom det ingen til, slik at det bare ligger steril jord over jordlaget.

Under kulturlaget eller -lagene finner man enten et nytt lag med steril jord, eller man når grunnfjell.

For å bedømme om det finnes kulturlag på et gitt sted, hvor dypt det befinner seg og eventuelt om det er flere, er det vanlig å ta jordprøver under en overflateundersøkelse, såfremt det ikke er overhengende fare for at man borer seg gjennom artefakter eller ødelegger spor av strukturer. Man kan også som er første skritt under en utgravning åpne en prøvesjakt, slik at man får et overblikk over kulturlagene uten å gjøre et for stort inngrep i innledende fase.