Kulminasjon (lat. culmen, «høydepunkt») betyr passering av høydepunkt og er et astronomisk begrep. Innen astronomien er det et himmellegemes høyeste (øvre kulminasjon) og laveste (nedre kulminasjon) stilling på himmelen i løpet av et døgn. Oftest brukt om sol og måne.

Litterært brukes uttrykket i dramaturgisk sammenheng om de mest spenningsladede scenene – som vanligvis blir etterfulgt av en avklarning/oppklaring av spenning eller mysterier.