Krympet hode

Krympet hode eller «Tsantsa» som de innfødte kaller det, er et hode som ble behandlet etter et rituale utført av indianere av Shuarstammen (tidligere Jivaro) fra Ecuador og Nord-Peru. Ritualet ble utført av Jivarostammen [Hivarro`] frem til rundt 1950-tallet, da det ble forbudt.

Indianerne tok hoder fra sine fiender som trofeer, etter kriger mot nabostammer. Dette ble gjort for å overta sin fiendes styrke. For å fange en hevnlysten sjel (Muisak) ble leppene forseglet med trepinner, som senere ble erstattet med snorer av bomull. Øynene ble sydd igjen fra innsiden med tynt plantefiber, og en snor ble festet til toppen av hodet, slik at man kunne ha det rundt halsen som en amulett. Det hendte også at bare skalpen ble tatt, eller hodet av dovendyr, hvis et menneske ikke var tilgjengelig, eller at hodejakten ble mislykket.

Krympeprosessen

Huden ble fjernet fra kraniet, ved å lage et snitt opp nakken til toppen av hodet, for så å flå av hodeskinnet i ett stykke. Kuttet opp nakken ble så sydd igjen med plantefiber eller spunnet bomull. En bøyle av lianetre ble også sydd fast rundt halsåpningen, for å holde den åpen under prosessen og muligens for å hindre at hodet krympet for mye. Denne bøylen ble ofte fjernet etter at hodet var ferdig. Hodeskallen ble kastet i elva, som en offergave til anakondaguden.

Skinnet med påsittende hår, ble vrengt før koking, for å forhindre at håret skulle falle av under prosessen. Hodet ble deretter kokt til det var skrumpet inn til ca. en tredjedel av naturlig størrelse. Etter kokingen ble så hodet vrengt tilbake og innsiden ble fylt med varm småstein, som kontinuerlig ble ristet frem og tilbake for å brenne bort fett og kjøtt. Når hodet hadde blitt så lite at steinene ikke ville rulle lenger, brukte man varm sand. Hodet ble deretter polert og smurt inn med kull, slik at sjelen i hodet ikke kunne se ut gjennom huden. Munnen ble forseglet med trepinner, for at den hevnlystne sjelen "Muisak" ikke skulle komme ut og ta hevn på sin morder (tsantsaram)

Seremonier

Når hodet var ferdig, ble det arrangert en fest, hvor man danset i ring rundt hodet på en påle. Det ble holdt tre seremonier, hvor i den tredje, trepinnene ble fjernet fra leppene, og erstattet med lange snorer av spunnet bomull, ofte på lengde med håret. Disse snorene ble også farget med røde striper, noe som sannsynligvis skulle symbolisere blodet som ble spilt under prosessen.

Ikke-seremonielle hoder

Mange krympede hoder som er utstilt på museer osv, er ofte av annen opprinnelse enn Jivarostammen. Forfalskere fikk ofte råvarene sine fra syke og likhus, for så å selge dem som ekte Jivarovare, disse kalles ikke-seremonielle hoder. Dette er som sagt ekte menneskehoder, men ikke av Jivaro-opprinnelse. Disse hodene har ikke de karakteristiske, lange snorene av bomull hengende fra leppene, men kortere snorer som ser mer ut som hampetau eller lignende.

Hodene er som regel mer avrundet, som et ukrympet hode. En ekte Tsantsa har et mer ovalt og sammenpresset utseende. Ekte Jivarohoder (seremonielle) har ofte det lange, mørke håret, som alltid har vært ettersøkt blant samlere. Munnen er sydd igjen med snorer av spunnet bomull, og huden har en mørk farge som ligner lær. Ekte Jivarohoder har også større hull enn snorene som leppene er bundet igjen med, siden det tidligere var trepinner der.

Hoder av dyreskinn

Hoder av dyreskinn er lette å gjenkjenne, siden de ikke har de detaljene som et ekte menneskehode, som for eksempel manglende detaljer i ørene, øyebryn og vipper som vokser i feil retning. Falske hoder er også av mye tynnere skinn og nesten gjennomsiktige under sterkt lys. Hoder av dyreskinn ble produsert for å mette etterspørselen av krympede hoder, da de ble veldig populære som suvenirer på 50-tallet.

De fleste hodene av dyreskinn er laget av geitehud med hår, som er strukket over en mal og tørket, for så å barbere bort håret i ansiktet. Mange forfalskninger har skjegg og hestehale. De fleste har heller ikke nesebor og andre ansiktsåpninger, slik som et ekte hode. Som nevnt tidligere, finnes det også krympede hoder av dovendyr, disse ble også laget av Jivarostammen, og regnes derfor ikke som imitasjoner.