Kristin Lysdahl

norsk alpinist
(Omdirigert fra «Kristin Anna Lysdahl»)

Kristin Anna Lysdahl (født 29. juni 1996) er en norsk alpinist som representerer Asker Skiklubb. Hun ble norgesmester i kombinasjon i 2017 og i slalåm i 2019.

Kristin Lysdahl
FødtKristin Anna Lysdahl
29. juni 1996Rediger på Wikidata (27 år)
Bærum
BeskjeftigelseAlpinist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
SportAlpint[1]
Klubb(er)Bærums Skiklub (–2018)
Asker Skiklubb (2018–)
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Alpint
Olympiske leker
Bronse Pyeongchang 2018 Lagkonkurranse
Alpint Verdensmesterskap
Gull Cortina 2021 Lagkonkurranse
Alpint Junior-VM
Bronse Sotsji 2016 Lagkonkurranse

Idrettskarriere rediger

2014/15 rediger

Lysdahl fikk bronse i utfor under Norgesmesterskapet i alpint 2015, og hun kom på femteplass i slalåm. I mars 2015 deltok hun i Junior-VM i alpint 2015, der hennes beste plassering ble 12.-plass i utfor. Hun kom på 27.-plass i slalåm, 28.-plass i superkombinasjonen og 31.-plass i super-G.

2015/16 rediger

Ved Junior-VM i alpint 2016 i Sotsji i Russland tok hun en bronsemedalje i lagkonkurransen bak Slovenia og Sverige, på lag med Thea Stjernesund, Timon Haugan og Marcus Monsen.

I Europacupen i alpint 2015/16 fikk hun én enkeltseier; delt førsteplass i utfor i Saalbach-Hinterglemm i mars 2016, og hun endte på sjetteplass i utforcupen denne sesongen.

2016/17 rediger

Hun representerte Norge under VM i alpint 2017 i St. Moritz, der hun ble nummer 27 i super-G.[2] I tillegg kom hun på 17.-plass i kombinasjonen, 23.-plass i storslalåm og 24.-plass i utfor. Hun deltok i Junior-VM i alpint 2017, og kom der på sjuendeplass i slalåm og super-G, og hun kom på tiendeplass i utfor.

I Verdenscupen i alpint 2016/17 fikk hun til sammen 24 poeng, og endte på 98.-plass sammenlagt. I storslalåmcupen kom hun på 37.-plass. Hun deltok også i Europacupen i alpint 2016/17, og kom på andreplass sammenlagt, bak lagvenninne Kristina Riis-Johannessen. I europacupen vant hun storslalåmcupen, og hun kom på fjerdeplass i utforcupen og åttendeplass i super-G. Hun fikk to enkeltseire i europacupen; hun vant storslalåmrennene på Trysil i desember og i Châtel i februar.

2017/18 rediger

Verdenscupåpningen 2017/18 var storslalåm i Sölden i Østerrike, og Lysdahl kom på åttendeplass, hennes første topp 10-plassering i et verdenscuprenn.[3]

Under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang kjørte Lysdahl på det norske laget som tok bronse i lagkonkurransen. De øvrige på laget var Nina Haver-Løseth, Maren Skjøld, Sebastian Foss Solevåg, Leif Kristian Nestvold-Haugen og Jonathan Nordbotten.

2018/19 rediger

Verdenscupåpningen 2018/19 var igjen storslalåm i Sölden i Østerrike, og Lysdahl kom på åttendeplass, som sesongen før.

2020/21 rediger

Lysdahl skulle kjørt på det norske laget som tok gull i lagkonkurransen under VM i alpint 2021 i Cortina, men måtte stå over grunnet et sårt kne.[4] Hun var allikevel oppført som reserve og mottok gullmedalje sammen med Kristina Riis-Johannessen, Sebastian Foss Solevåg, Fabian Wilkens Solheim og Thea Stjernesund.[5] Det var andre gang en norsk kvinne ble verdensmester i alpint. Den første var Inger Bjørnbakken i 1958.

2021/22 rediger

Hun fikk sin første pallplass i verdenscupen individuelt da hun ble nummer tre i parallellslalåm i Lech 13. november 2021.

2022/23 rediger

Hun kjørte på Norges lag som tok sølv i lagkonkurransen i VM 2023 i Méribel.

Medaljer i norske mesterskap rediger

Plassering Øvelse År
Gull Slalåm 2019[6]
Gull Superkombinasjon 2017[7]
Sølv Super-G 2017[7]
Sølv Storslalåm 2017[7]
Bronse Utfor 2015, 2017[7][8]

Referanser rediger

  1. ^ Ski-DB.com, Ski-DB skier ID kristin_anna_lysdahl_nor_426187, besøkt 10. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «FIS World Ski Championships - Ladies' Super G». Besøkt 20. februar 2017. 
  3. ^ Dagbladet.no - Kristin (21) ble en sensasjon i sin fjerde verdenscupstart, besøkt 28. oktober 2017.
  4. ^ «Lysdahl ikke med i lagkonkurransen – har et sårt kne». Nettavisen. 17. februar 2021. Besøkt 17. februar 2021. 
  5. ^ «FIS Alpine World Ski Championships 2021 – Mixed Team Parallel» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 17. februar 2021. Besøkt 17. februar 2021. 
  6. ^ Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2019, s. 184. Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-1946-6.
  7. ^ a b c d Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2017, s. 183. Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-1487-4.
  8. ^ NM 2015

Eksterne lenker rediger